|
| |
Spørsmål og svar angående insulinpumpe
Hva er basal dose?
Kroppen trenger insulin selv om vi ikke spiser. Dette behovet er ikke konstant hele
døgnet. Bla. trenger man noe mer insulin sent på natten en man gjør på dagtid.
Derfor gir insulinpumpen kontinuerlig en basaldose flere ganger i timen. Denne
insulinmengden er vanligvis 0.5 -1.5 IE pr time. Ved overgang til pumpe er det viktig
at basaldosen blir riktig justert. Mange leger anbefaler at man justerer denne ved å
hoppe over måltider og måltidsdoser og måler blodsukkeret som da skal være
stabilt. Er basaldosen for høy merker man ofte dette ved at man vokner med for lavt
blodsukker om morgenen. Riktig basaldose er viktig da denne danner selve
grunnlaget for justeringen av insulinpumpen.
Hva er bolus dose?
Bouls dosen er det vi på norsk kan kalle måltidsdosen eller den insulindosen man setter
før måltidet. Husk pumpa er ikke intelligent. Den gir bare fra seg det den får
beskjed om. Derfor kan det være greit å ha noen enkle regler å gå eller når man skal
vite hvor mye insulin man skal ta. Se bl.a. 80-regelen. Den personlige erfaringen
er imidlertid viktig og det er derfor nødvendig at man tar mange blodprøver den første
tiden slik at man vet hvordan kroppen reagerer på insulinet gitt av pumpa.
Generelt kan vi si at bolus dosen eller måltidsdosen som regel er noe mindre enn det man
brukte ved mangeinjeksjonsbehandling.
Er det ikke ubehagelig å være tilkoblet til et apparat hele døgnet?
Det fleste opplever at det i begynnelsen er litt uvant. Med på samme måte som venner seg
til en ny giftering eller klokke, opplever de fleste at etter ca. en måned så
legger man nesten ikke merke til insulinpumpen. I enkelte situasjoner er det litt mer
problematisk f.eks ved prøving av tøy i klesbutikker eller når man kler seg om
morgenen. Men med "Tender nålen" er det enkelt å koble seg fra pumpa for
kortere tidsrom. Dessuten finnes det måter å bære pumpa på som gjør dette enklere.
Her må man prøve seg litt fram og finne løsninger som passer til sin egen situasjon.
Hvor setter jeg infusjonssettet?
Infusjonsettet stikkes inn i mageregionen. Det er viktig at man varierer innstikkstedenes
plassering slik at man ikke overbelaster enkelte områder. Det er imidlertid
ikke alle som benytter magen som injeksjonsted. Noen benytter lår og armer også, men i
Norge er det mest vanlig å benytte magen. Det er også magen som raskest
suger opp insulin.
Hvor ofte må man skifte infusjonsett?
Dette varierer fra person til person, men de fleste setter inn en ny nål etter 3-4 dager.
Noen skifter oftere dersom huden blir rød og irritert andre kan benytte samme
infusjonsett i over en uke. Fare for infeksjon øker imidlertid om man bruker samme
infusjonsett for lenge.
Kjenner man innstikkstedet?
Instikkstedet skal være helt smertefritt og komfortabelt. Dette opplever de fleste og
infusjonsettet er normalt ikke mer ubehagelig enn en knapp i en skjorte. Benytter
man den myke plastkanylen slik de fleste nå foretrekker er det ingen metallgjenstand i
kroppen, men bare den myke teflon kanylen. Det er kanskje dette som
overrasker nye pumpebrukere mest at innstikkstedet er så lite merkbart.
Hvor bærer jeg pumpa?
Det er nesten like mange svar på dette som det er pumpebrukere. Siden pumpa er så liten
kan den plasseres på mange måter. I bukselomma, i trusa, i beltet eller
hvor en måtte ønske det. Se våre eksempler på plassering av insulinpumpa.
Hvor legger jeg pumpa mens jeg sover?
De fleste som benytter pysjamas legger den i en lomme i pysjamasen. Noen legger den under
puta, andre har den løst i sengen. Det er viktig at man her prøver seg
fram slik at man finner en måte å plassere pumpa på som fungerer for en selv.
Men vil ikke en slik pumpe kunne ødelegge seksuallivet?
Med "Tender infusion set" er det enkelt å koble seg fra pumpa i intime
situasjoner. Det er dette de fleste gjør selv om det ikke er noe i veien for beholde
pumpa på.
Man behøver ikke være redd for selve innstikkstedet da det som regel ikke merkes om man
kommer nær tapen. Mange pumpebrukere har småbarn som klatrer og
hopper på magen hvor infusjonssettet er festet uten at det byr på noen problemer.
Hva om jeg glemmer hvor mye insulin jeg har tatt?
Pumpa husker de 10 siste måltidsdosene så problemet som mange sprøyte og penbrukere har
med at de ikke husker når og hvor mye insulin de tok, er dermed
eliminert. Mange opplever denne funksjonen som en av de vesentligste fordelene med pumpe.
Man har hele tiden full kontroll over insulinforbruket.
Bør jeg benytte insulinpumpe også når jeg er på ferie?
Ja, absolutt. Ved reise til land med annen tidssone er det mye enklere med insulinpumpe.
Dessuten har man alltid insulin med seg i pumpa, og man trenger ikke gå ut
på toaletter eller lignende mens man sitter på restaurant og venter på maten.
Kan jeg hoppe over et måltid?
Dropping av måltider er mye enklere ved pumpebruk enn med mangeinjeksjonsbehandling. Er
basaldosen i pumpa justert riktig vil man bare kunne droppe
måltidsdosen og basaldosen vil holde blodsukkeret stabilt.
Hva gjør jeg når jeg skal bade på sommeren?
Pumpa er vanntett og kan være med i svømmebassenget, men med den nye "Tender
infusion set" foretrekker de fleste å bare montere pumpa av mens man er i
vannet.
Vil jeg bli bedre regulert med insulinpumpe?
De fleste opplever at Hba1c synker etter overgang til pumpe. Spesielt dårlig regulerte
diabetikere med høy Hba1c verdi opplever ofte en kraftig forbedret regulering.
Andre igjen som har hatt bra Hba1c resultat uten pumpe opplever at Hba1c verdien ikke
forandrer seg noe særlig etter overgaang til pumpe. Mange av disse føler
allikevel at de er bedre regulert da antall følinger er blitt redusert etter overgang til
pumpe.
Kan alle få dekket utgift til pumpe?
Slik lovverket er i dag, er det ifølge "Stønad til helsetjenester #5-22" en av
følgende kriterier som må være tilstede.
a) Dårlig regulert diabetes på nåværende behandling på tross av egeninnsats
b) skiftarbeid som gjør nåværende insulinbehandling mindre tilfredstillende,
c) gjentatt hyypoglykemi med bevisstløshet på tross av justering av behandlingen,
d) tegn på tidlig diabetisk nyreskade (mikroaalbuminuri)
Studerer man disse punktene kan man jo undre seg over mye når man ser på disse
kriteriene. Men det er din lege som bestemmer om du kommer inn under gruppen
som er kvalifisert til å kunne bli pumpebruker. Selve insulinpumpen dekkes helt av
Rikstrygdeverket
Hva dekker trygdekontoret av forbruksmateriell?
Trygdekontoret dekker inntil kr. 7.000.- (1998 sats) til forbruksmateriell. Utgifter til
batterier dekkes ikke.
|
|
