Det var i 1896 det hele skjedde. 37 bønder pakket sammen alt det de eide og dro til Jerusalem i det Hellige Land. Den kjente svenske forfatteren Selma Lagerlöf fikk Nobels litteraturpris etter å ha skrevet en roman om denne hendelsen. Selma var fra dette området og under sin reise i Midtøsten fikk hun møte svenskene som hadde bosatt seg i Jerusalem.

Nå er det 112 år siden det skjedde, men det skulle vise seg at de dramatiske dagene for over hundre år siden fortsatt sitter dypt i det lille bondesamfunnet i Nås.

Slik beskriver Selma Lagerlöf innbyggerne i Nås like før Olof Henrik Larson (kalt Hellgum i romanen) kom til bygda med sin nye tro. Han var født i Grundsund, men havnet i Chicago hvor han ble kjent med metodistene. I 1890 kommer han til Nås og verver flere av bøndene til sin nye sekt ved sin karismatiske utstråling.

Bygda Nås ligger fortsatt fredfullt til ved Västerdalälven.

Leser man romanen til Lagerlöf får man et inntrykk av at det var spesielt gudfryktige og særdeles hyggelig og rettskafne mennesker som bodde i Nås. Her levde alle i harmoni og alle brydde seg om hverandre.

Til venstre på bildet ser du Cecily Dewing datteren til Margarets kusine. Hennes bestefar var Möckelind Lars Ersson Lind som var bondegutt fra Nås og reiste til Jerusalem sammen med sin far og sin familie. Cecily er imidlertid født og oppvokst i USA. Hun snakker selvfølgelig engelsk men amerikansk aksent, mens Margaret har en mer britisk uttale siden hun gikk på britisk skole i Jerusalem under oppveksten.

"Det var så hemskt, det var så hemskt".
Berta skjelver nesten i stemmen når hun forsøker å beskrive det som skjedde. Det høres nesten ut som det nettopp har skjedd en katastrofe, men det Berta snakker om skjedde altså for 112 år siden.
"Min mammas faster blev varnad. Alla varnade henne. Till och med doktorn provade att tala med henne, men det var omöjligt." forteller Bertha. Den dramatiske fortellingen hun har fått fortalt av sin mor har satt sine dype spor.
"Men nu har jag sorterat alla breven. Jag har givit kopiorna till mina kusiner. Det var många brev från Jerusalem.

Langt bak Bertha på andre siden av jordet ligger det en gård. Det var her de samlet seg til sine møter forteller Bertha.

Var dette en hjernevask, en gal mann med en sinnsyk ide som forførte lettlurte bønder med trusler om dommedag og hysterisk sekteri?

Det virket iallfall slik etter det vi opplevde på Nås denne dagen. Mange av Nås bøndene døde også like etter de ankom Jerusalem. I Nås holdt de seg for hellige til å omgås de vanlige bøndene og bare de som opplevde en spesiell kallelse og stemme i sitt indre ble med på reisen til Jerusalem ifølge romanen til Selma Lagerlöf.

Men historien har også en annen side. I kontrast til det svermeriske i Nås så finnes en annen side av saken. I Jerusalem så bosatte Nås bøndene seg i det som kalles den amerikanske koloni i Jerusalem. Den kolonien ble startet etter at en kvinne med navn Anna Spafford (kalt Mrs. Gordon i romanen) hadde mistet sine 4 døtre i et skibrudd i 1873. Senere mistet de også sin sønn Horito. Anna het opprinnelig Anna Larssen og var fra Stavanger i Norge. I 1881 bosatte ekteparet seg i Jerusalem og dette ble begynnelsen på The American Colony. Mens jøder, tyrkere, muslimer og kristne kranglet og stridde i Palestina så drev kolonien et fredsarbeid. De hjalp alle uansett nasjonalitet og religion og alle syke og skadede fikk hjelp. Dermed øket respekten for kolonien blant alle folkeslag i Palestina.

I 1898 kjøpte kolonien et kamera for å ta bilder av keiser Wilhelm II av Tyskland som besøkte Jerusalem. Dette ble starten på et fotomiljø i kolonien som tok utallige unike bilder fra datidens Jerusalem.

På linje 6 finner vi Erik Matsson, Margarets far. Eric Mattson var med i fotoavdelingen i kolonien, og da han senere flyttet til USA tok han med seg tusenvis av unike bilder fra Palestina. På begynnelsen av 1900 tallet så Palestina ut omtrent slik det så ut på Jesu tid, men idag er det et moderne samfunn i Israel. Disse bildene er derfor uerstattelige. Bildene er nå overgitt til Library of Congress i Washington DC.

I sin bok Drömmen om Jerusalem hevder imidlertid Mia Gröndahl at det var Lewis Larson eller Hol Lars som han hette i Nås (linje 8 på stenen) som tok alle disse bildene. Siden han forlot kolonien i 1930 ble negativene igjen i Kolonien og læregutten til Hol Lars, Erik Matsson, fikk senere kontroll over hele samlingen.

Skriv gjerne til meg om du har noen kommentarer eller har funnet feil i mitt lille reisebrev fra Nås.

-Dom har tagit mitt hem, skrek han og var svært aggresiv.
Jeg prøvde å roe ham ned, men han ble  bare enda sintere. Med rullatoren foran seg gikk den kraftige mannen til angrep på bilen. Han kjørte inn i bildøra på min Toyota med veldig kraft. Den kvinnelige sykepleieren kastet seg over ham, men han gjorde kraftig motstand. Til slutt fikk de ham ned i en medbrakt rullestol og fikk trillet ham hjem.

Det var liksom bare dette som manglet på dette underlige stedet:

Vi ble altså påkjørt av en mann med rullator!

Dermed var vårt 75 minutters lange opphold i Nås over.

Websidene ble sist oppdatert den 25/03/09.
Ansvarlig for webdesign og innhold Erik Wold. Kontakt meg på e-mail: ew@ew.nu

Hvordan blir jeg en kristen?     www.eyewitness.no