40 forskjellige personer i Ap.gj.17 Del 1
Det 17. kapittel i Apostlenes
Gjerninger omhandler deler av Paulus andre misjonsreise. Etter besøket i
Filippi hvor Paulus også satt en kort periode i fengsel bar ferden
videre til Tessalonikia før de besøkte Berøa på veien til Aten. I dette
kapittelet så møter vi en rekke mennesker. Vi skal her lese og se litt
på hvem disse personer var og om vi skal se om vi kan finne noe mer ut
av deres samtid. Kanskje vi også kan se sammenhenger med vår tid og
dermed ta lærdom av noe av det som skjedde i dette kapittelet.
- Jødene i Tessalonikia 17:1
Byen
Tessalonikia var hovedstaden i Makedonia. Det var en folkerik by og den
hadde stor betydning pga handelen. Det ser ikke ut til at det var andre
synagoger i det nordlige Makedonia enn denne.
- Paulus fra Tarsus 17:2
Store
deler av Det Nye Testamentet omhandler Paulus. Vi møter ham første gang
i Ap.gj 7:58 hvor han blir kalt Saulus.
- Messias, Jesus 17:3
Jødene
ventet den gang som i dag på sin forløser. Navnet ”den salvede” heter
Messias på hebraisk mens samme navn heter ”Kristus” på gresk. Dermed er
det ordet Kristus og ikke Messias nevnt her, siden NT er skrevet på
gresk. I vår bibel har man valgt å oversette dette til det hebraiske
navnet Messias, men grunnteksten skriver altså Kristus.
- Silas, Paulus følgesvenn 17:4
Vi møter
Silas første gang i Ap.gj. 15:22. Her blir han kalt en høyt aktet mann.
Han var en profet. 15:32. Og han dro med Paulus på sin andre
misjonsreise. Han tok dermed Barnabas plass som heller ville ha med
Markus.15:40. Han reiste også sammen med Timoteus.18:5. Hans latinske
navn var Silvanius og han var medforfatter til begge brevene til
Tessalonikia. Her møter vi ham igjen i Tessalonikia.
- Grekerne som dyrket Gud 17:4
Flere av grekerne hadde
altså konvertert til jødedommen. Men ved Paulus og Silas forkynnelse ble
de frelst og ført inn i den nye pakt.
- De fornemste kvinner 17:4
I Makedonia hadde kvinnene
på denne tiden en langt friere stilling en mange andre steder. Slik som
i Filippi (16:14) ble mange av kvinnene som dyrket jødenes Gud frelst
ved Paulus forkynnelse. Noen av disse tilhørte antakeligvis overklassen
og ikke få av disse lot seg overbevise. Til Tessaloniker menigheten
tilhørte også vanlig arbeidsfolk. 1Tess 4:11
- Noen onde mennesker 17:5
Onde mennesker finnes
dessverre alle steder.
- Noen dagdrivere 17:5
Dagdriverne holdt til på torget, der løsgjengere pleide å samle seg. I
Matt 20:3 står det om ”de ledige på torget”. I 2.Tess 3:10 finner vi at
noen av disse dagdriverne var i menigheten. Disse som ikke ville arbeide
fikk refs av Paulus i dette brevet.
- Jason 17:5
Jason var
Paulus vert. De brøt seg inn i huset hans og det var stor lynsjestemning
blant folket.
- Folket i Tessalonikia 17:5
Denne
massen som vi kaller ”folket” kan være uhyggelig mange ganger. Når onde
mennesker og dagdrivere setter massene i kok kan det skje mye negativt.
Denne mobben var nå plutselig blitt satt i bevegelse og det var et
opprør på gang mot Paulus.
- Noen brødre 17:6
Da de
ikke fant Paulus og hans venner tok de heller Jason og noen andre brødre
å førte dem fram for dommerne.
- By-dommerne i Tessalonikia 17:6
Det var
lokale dommere i de makedonske byer. Gr: politarkes.
- Disse som oppvigler verden 17:6
Ja, slik
ble det. Oppviglerne beskyldte de kristne for å være oppviglere. Vi
skjønner her at ryktene må ha gått i Makedonia.
- Keiseren, Klaudius 17:7
Da den
grusomme og sinnssyke Caligula ble myrdet i 41 e.Kr var den haltende og
stammende Klaudius den eneste gjenlevende av Augustus slekt. Redd som
han var gjemte han seg bak et forheng, men hans føtter stakk fram.
Dermed fant de ham og utnevnte han til keiser. Han ble da også senere
forgiftet av sine fiender. Da jødene gjorde opprør i Rom forviste han
jødene fra Rom. Ap.gj. 18:2. Dermed kom Akvilas og Priskvilla til
Korint. Under Klaudius ble det også en hungersnød slik Ap.gj. 11:28
forteller om.
Foræderi mot keiseren var en meget alvorlig anklage.
- Brødrene 17:10
Jason og de andre måtte
betale løsepenger for å slippe fri. Deretter sørget brødrene for å sende
Paulus og Silas videre til Berøa
- Jødene i Berøa med et edlere sinn 17:10
Også i
Berøa var det en jødisk synagoge. Men her var sinnelaget mer edelt. De
tok imot ordet med all godvilje for deretter å gå hjem for å se om det
stemte.
- De fornemme greske kvinner og menn i Berøa
17:12
Også her
var det mennesker fra de øvre samfunnslag som kom til troen. Den eneste
vi vet navnet på fra Berøa er Sopater, Pyrnus sønn. I følge Ap.gj. 20:4
ble han en av Paulus ledsagere. Muligens er dette den samme Sosipater
som nevnes i Rom 16:21.
- Folket i Berøa 17:13
Folket i
Berøa var muligens positive til Paulus forkynnelse i utgangspunktet. Men
bråkmakerne fra Tessalonikia kom altså til Berøa og laget bråk også her.
Som vanlig var folket lette å påvirke i negativ retning.
- Brødrene i Berøa 17:14
De lokale
brødre måtte igjen komme Paulus til unnsetning. Silas og Timoteus ble
imidlertid igjen i Berøa.
- Timoteus 17:14
Paulus nære venn og
medarbeider. Født i Lystra. Faren var greker og mora var jødinne Ap.gj.
16:1. Det står mye om Timoteus i Apostlenes gjerninger og i Paulus
brever.
Resten av
dette kapittelet omhandler Paulus besøk i Aten. Aten hadde mistet noe av
sin politiske posisjon, men fortsatt så var Aten det kulturelle sentrum
i den greske/romerske verden. Det skal vi se på i neste del av denne
bibeltimen. Der møter vi de neste 20 forskjellige typer mennesker i
dette kapittelet.
40 forskjellige personer i Ap.gj.17
Del 2
Det 17. kapittel i Apostlenes
Gjerninger omhandler deler av Paulus andre misjonsreise. I denne delen
skal vi se på besøket i Aten. Her møter vi mange mennesker med samme
tankegang som i vår moderne tid. Paulus måte å forkynne på kan vi lære
mye av.
Akropolis med alle sine
templer
- Jødene i Aten 17:17
Det ser
ut til at Paulus var alene i Aten. Han gikk som alltid først til jødene
med evangeliet.
- Dem som dyrket Gud 17:17
Her er
det nok liksom i de foregående byene snakk om hedninger (grekere) som
dyrket jødenes Gud. De hadde altså konvertert til jødedommen.
- De som var på torget 17:17
Torget (gr:agora)
var stedet der de intellektuelle samlet seg for å diskutere. Paulus
forkynte på stedet hvor de berømte filosofer hadde undervist.
- Epikureerne 17:18
Den
epikureiske skole ble grunnlagt av den pukkelryggede slaven Epikuros
(341-270 f.Kr). Denne lære er en del av de sokratiske skoler som
utviklet seg i forskjellige retninger. Man regner deres lære som
”kjødets evangelium”. Nytelsen sto i sentrum, men opprinnelig ikke en
utsvevende nytelse. Epikuros kjempet og avskrev alt overnaturlig.
”Gudene har ingen som helst befatning med vår verden” sier Epikuros. Han
preket også mye imot dødsfrykten. ”Død, du kommer meg ikke ved, for der
hvor du er, er ikke jeg, og der hvor jeg er, er ikke du. Det mest
negative med epikurismen er egoismen. Skaffer man seg mange venner gjør
man bare sin egen lykke mer ustabil, mente Epikuros.
I avslutningsordene om profeten Daniel
benytter Josefus anledningen til å rette et angrep mot epikureerne.
Budskapet om at det står en høyere makt bak de ting som skjer i verden,
og de faktum at alt ikke bare er tilfeldig er kanskje enda mer aktuelt
idag enn den gang Josefus skrev dette. Josefus nevner “forsynet” eller
“skjebnen” igjen og igjen i sine skrifter. Med det mener han Guds nåde
som hviler over og har kontroll med alt som skjer. Josefus var jo selv
fariseer og om fariseerne skriver han følgene: “Fariseerne har det
rykte at de fortolker loven nøyaktig, og de leder den største av
sektene. De tilskriver skjebnen (forsynet) og Gud alt hva som hender. De
antar at det å handle rettferdig eller ei, i første rekke avhenger av
mennesket, men skjebnen (forsynet) medvirker i enhver handling.” War
2,162
På samme måte skrev Daniel angående det
romerske styre og at vårt land skulle bli utslettet av dem. Alle disse
ting overlot denne mann oss skriftelig akkurat slik Gud hadde vist ham.
Ved å lese hans profetier og se hvordan de er gått i oppfyllelse, vil du
undre deg over hvordan Gud har æret Daniel, og da vil du oppdage hvor
feil epikureerne har, de som forkaster troen på Guds forsyn. Og som
heller ikke tror at Gud bryr seg om de politiske ting i verden. Heller
ikke tror de at universet er styrt og fortsatt blir styrt av den
velsignede og udødlige natur. De sier at verden vedvarer av egen kraft,
uten en hersker og uten en styrer. Men dersom det var slik som de
forestiller seg, da ville jorden være som skip uten styrmann, som vi ser
går under i stormene. Eller som vogner uten fører som lett velter. På
samme måte ville verden bli slått i biter hvis den var uten forsyn, og
derved gå til grunne og bli til intet. Så ved de foran nevnte profetier
av Daniel synes jeg disse menn står langt fra sannheten, idet de slår
fast at Gud ikke utøver noen innflytelse over menneskelivet. For var det
tilfelle at verden fortsatte som en mekanisk nødvendighet, ville vi
heller ikke fått se alle disse ting gå i oppfyllelse i henhold til
profetiene. Jeg for min del har beskrevet disse hendelser slik jeg har
funnet dem og lest dem. Men dersom noen er tilbøyelige til å ha en annen
oppfatning om dem, la han da bare nyte sine synspunkter uten noen
anklage fra meg. Antiq
10,276-281
- Stoikerne 17:18
En avart
av de såkalte kynikerne var den stoiske skole. Grunnlagt av Zenon fra
Kition som døde i 264 f.Kr. Blant disse sto selvbeherskelsen i sentrum.
Man ville bli fri fra alle sinnsbevegelser som frykt, sorg, hat og
glede. Da ville man nå fram til den ”stoiske ro”. Den romerske
folkekarakter ble preget av dette livssyn. ”Bli aldri plaget av tvil og
uvisshet. Angre aldri på dine handlinger.” ”Vær alltid deg selv!” Den
berømte stoiker Seneca sa, ”Tilgi dem, for at du selv kan finne
tilgivelse!” Deler av stoisimen har fellestrekk med kristendommen
skriver Carl Grimberg i sin Verdenshistorie.
- Andre (stoikere og epikureere?) 17:18
Det var
utrolig mange guder i Aten. En gammel historieskriver sa at det var
30.000 guder i Aten. Petronius, en annen historieskriver, sa at ”det var
lettere å finne en gud i Aten enn det var å finne en mann!”
Legg
merke til kontrasten som oppstår i blant de forskjellige retninger. På
samme måte som skille mellom Sadduseerne og Fariseerne i kap 23 så
beskriver Lukas her skille mellom Epikureerne og Stoikerne (17:32)
- Alle Atenerne 17:21
Atenerne
og de fremmede på den lille høyden Aeropagus var svært opptatt av
nyheter. Evangeliet betyr da også gode nyheter.
- De fremmede i Aten 17:21
De ga seg ikke tid til annet
enn å fortelle og høre nytt. På denne tiden var det ikke noen
massemedier. Mer her i sentrum av Aten samlet det seg folk fra alle
steder i romerriket.
- Atenske menn 17:22
Paulus
hadde vært på sightseeing i Aten. Her henvender han seg til Atenerne.
- Agnostikerne 17:23
Blant de
30.000 gudene og alle altrene rundt på Akropolis hadde Paulus sett et
annerledes alter. ”Til en ukjent Gud!” eller på gresk: AGNOSTO THEO.
- Gud, skaperen 17:24
Noen
hadde altså ikke vært fornøyd med alle gudene. Noe manglet. Skaperen som
de ikke kjente var det Paulus forkynte dem. Alene i Aten forkynner han
uredd evangeliet om Jesus.
- Dikteren Aratus 17:28
Paulus
hadde selvfølgelig ikke noe Nye Testamente å lese fra. Han forkynte ut
fra Det Gamle Testamentet for jødene, men her bruker han andre kilder da
det er hedninger han forkynner for. Paulus må ha vært en lærd mann. Her
siterer han en av deres egne diktere, Aratus (Phaenom 5). Aratus var en
stoisk dikter. Dette er ikke det eneste sted Paulus siterer hedenske
diktere. Se 1Kor 15:33 hvor Paulus siterer Menander og Til 1:12 hvor han
siterer Epimenides.
- Mennesker allesteds 17:30
Denne
frelse gjelder for alle mennesker. Kvinner, menn, treller og frie.
- Noen spottere 17:32
Mange
mener at det er Epikureerne som her spotter. Uansett evangeliet skaper
et skille.
- Andre, som vil høre Paulus igjen 17:32
Dette kan
ha vært stoikerne. De ville høre igjen og igjen, men det ble ikke store
resultater i Aten.
- Noen menn som holdt seg til ham 17:34
Det var altså bare noen som
holdt seg til Paulus. Vi leser ikke om noen menighet i Aten etter Paulus
besøk. I de andre byene ble det opprettet levende menigheter, men altså
ikke i Aten etter det vi vet.
- Dionysius 17:34
Det var
antagelig så få som ble frelst i Aten at Paulus kunne nevne dem med
navn. Denne Dionysius var altså en av dommerne på Areopagus.
- Areopagus dommerne 17:34
Domstolen
på Areopagus høyden var en slags høyesterett. De hadde tidligere en
betydelig funksjon. Senere dømte de for det meste i drapssker. Fra
Areopagos høyden som ikke er så stor, det er bare noen få trappetrinn
opp dit, kan man se opp til Akropolis med alle sine templer og guder.
Areopagos høyden sett fra Akropolis
- En kvinne ved navn Damaris 17:34
Noen
kirkefedre mente at Damaris var hustruen til Dionysius. Men dette vet vi
altså lite om.
- Noen andre med dem. 17:34
I all
rettferdighet nevner Paulus til slutt at det var ”noen andre med dem”.
Ikke mange ble altså frelst i denne byen. Legg merke til deres kall
brødre sier Paulus til korintermenigheten som bare lå noen kilometer
unna. ”Ikke mange vise, ikke mange mektige, ikke mange høybårne…. Men
det som var dårlig i verden….”
I dette meget aktive kapittelet i
Apostlenes gjerninger har vi sett mange likheter med vår tid. Alle
menneskene vi har møtt her har alle vært forskjellige, men Paulus sier
at Gud vil at ”menneskene allesteds skal omvende seg”. Uansett religion,
samfunnslag, bakgrunn eller kjønn, så vil Gud at alle mennesker skal bli
frelst og komme til sannhets erkjennelse. Det var dette budskapet Paulus
forkynte.
|
