Derfor tror jeg på Bibelen
Forestill deg hva du ville få om du bare tok ti forskjellige forfattere:
Fra ett samfunnslag, en generasjon, ett sted, samme tid, med samme
sinnstemning, fra samme kontinent og med samme språk, og lot dem uttale
seg om ett kontroversielt emne.
Da ville du fått en sammenblanding av ideer, og ingen harmoni.
Bibelen er skrevet under en periode på 1600 år, 40 forskjellige
forfattere fra forskjellige samfunnslag og med forskjellige yrker. Dette
er nedtegnet på tre forskjellige kontinenter og skrevet i kongelige
palasser og i de dypeste fangehull. Likevel inneholder den et entydig
budskap. Svaret kan bare være en ting,
boken er inspirert av Gud.
Tre prekener av Paulus
I Aten har Paulus tilsynelatende en helt annen
forkynnelse. Her siterer han ikke jødenes skrifter siden folket her ikke
har kjennskap til dette. Isteden siterer han en gresk poet og tilnærmer
seg folket ved å påpeke at den ukjente gud som de søker er nettopp den
Herre som Paulus forkynner.
Apostlenes gjerninger
i to deler
Apostlenes gjerninger kan del i to nesten like deler. Her finner du paralleller som du
kanskje ikke kjente til. I den første
delen er Peter frontfigur, mens Paulus er frontfigur i den siste. I den
første
delen er Jerusalem sentrum, mens Antiokia er sentrum i den andre delen.
Les om de syv tester, de syv kontraster og de syv grunnene til at brevet
ble skrevet.
I et apokryfisk skrift fortelles det om Paulus’ utseende. Dette er et falskt skrift,
men forfatteren ønsket kanskje likevel å fortelle på en troverdig måte hvordan Paulus
så ut.
Sitat fra Paulus og Theklas gjerninger:
« Og han gikk ut på den kongelige gaten..."
Salmenes Bok er delt inn i fem like store deler og har
klare paralleller i Mosebøkene.
Filipper-menigheten må ha vært en av de beste menighetene i den første tid. Den
var godt organisert, med tilsynsmenn og menighetstjenere (Fil. 1,1). De
gav underhold til Paulus (Fil. 4,15-18) og de står dermed i stor
kontrast til korintermenigheten som Paulus nektet å ta imot vederlag fra
(2.Kor. 11,7-9).
De romerske høvedsmennene som er beskrevet i det nye testamentet, er omtalt på en
positiv måte. På gresk er ordet høvedsmann «hekatonarkjos» som betyr
«leder av hundre mann», dvs. en sekstiendedel av en legion.
I denne beretningen finner vi mange
bilder på vårt kristenliv. Ofte er livet en reise som et skip på havet.
Vi ser på de åndelige bildene av Godhavn, Malta osv.
Malta betyr trygg havn eller redning. Dermed kan vers 28:1 oversettes:
Da vi var reddet fant vi ut at øya het redning. |
En god
menighet,
- hvem finner den?
Menigheten merker at det går godt med menighetens arbeid; menighetens
lampe slukkes ikke om natten.
(fra Ordspr 31:18)
Høy aktivitet er et sunnhetstegn i Guds menighet. Jeg husker selv
vekkelsestider i min egen menighet. Når vi kom på morgenen for å jobbe
hendte det at vi møtte andre brødre eller søstere i døra på vei hjem.
For ikke så lenge siden var vi i en menighet i sydindia. Der var det
bønnemøte 24 timer i døgnet. Alltid var det åpent og aktiviteten gikk
døgnet rundt. Bibeltimen er en studie
av Ordsp 31.
Who can find a
good church
In this study we look at the wife in Proverbs 31:10-31. We shall see
that she is a type of the church. The woman throughout the Old Testament
is a type of the church of Israel. In the New Testament the relationship
between husband and wife is described as the relationship between Christ
and the church. Read this unique Bible
study of Pro 31
Visdommens Frue og Dårskapens Skjøge
Teksten i denne bibeltimen er fra Ordspr 7:6 – 9:18. Her måter vi to
kvinner som representerer henholdsvis dårskapen og visdommen. Jeg har
kalt dem Visdommens Frue og Dårskapens Skjøge. Disse avsnitt er fortsatt
meget tidsaktuelle og de har et kraftig budskap til oss. Kapittel og
vers nummer er fjernet og teksten er satt opp slik at man lettere
oppdager innholdet.
La dette sinn være i dere
Det Nye Testamentet
forteller mye om hvordan vårt sinn skal være. Vi finner eksempler fra
Jesu liv og vi finner formaninger i bl.a. Paulus brever.
Kjærligheten være uten skrømt; avsky det onde, hold fast ved det gode!
Forkynnelse i
Det Nye Testamentet
Litt om forkynnelsen til Døperen Johannes, Peter og andre i det Nye
Testamentet.
Da Wesley rundet
83 år, var han lei av å oppdage, at han nu ikke kunne skrive i mer enn
15 timer om dagen uten at han begynte at få ondt i øynene. Da han nådde
86, var han nærmest flau over ikke at kunne klare mer enn to prekener om
dagen.
En svensk leder laget for noen år siden en liste med
punkter hvor han påpekte Jesu manglende lederegenskaper. I sitt siste
punkt påsto han at Jesus totalt manglet en strategi for hvordan
disiplene skulle bringe sitt budskap ut til resten av verden. Det
underlige er at denne lederen egentlig har litt rett når han påpeker en
viktig forskjell mellom moderen markedsføring og evangeliseringen den
første kristne tid. Jesus gir ingen detaljerte instrukser i sin
misjonsbefaling. Likevel taler historien for seg om hvordan evangeliet
spredte seg og preget alle kulturer og samfunnslag.
Det som mange ikke er klar over er at de fleste
brevene i NT er skrevet før
evangeliene. Paulus hadde altså ikke noe Matteus eller Lukas evangelium
å
forhold seg til, men likevel så forkynner han evangeliet om Jesus på en
overbevisende måte.
Det viser seg at oppbyggingen av
Johannesevangeliet er svært lik oppbygningen av tabernakelet i Gamle
Testamentet. Tabernakelet var jo delt inn i tre deler, slik er det også
med Johannes evangelium. Var dette noe Johannes bevisst ønsket å
beskrive?
Er det en guddommelig hemmelighet vi nå er inne på?
3 km fra sentrum i Efesus lå Diana tempelet. På trappa mellom de gullbelagte søylene
skal Timoteus ha blitt slått ihjel av tempelets prester og av folkemengden. Det første
tempelet ble brent i 356 f.Kr. av den sinnsyke Herostatos.
At Lukas var lege skriver Paulus i Kolosserbrevet, men
vi skal se at det er mange flere indikasjoner på at dette stemmer. Vi
kan regne med at Lukas kom fra Antiokia og at han aldri selv så Jesus. I
en bok utgitt i 1882 "The medical language of St. Luke" av W. Horbart
blir mer enn 400 medisinske uttrykk og hentydninger i Lukas ramset opp.
Dette har vært mye diskutert, men dette faktum er vanskelig å motbevise.
At det finnes konkrete eksempler på matematikk i Bibelen er det ikke alle som er klar
over. Her bringes imidlertid noen eksempler på dette.
I Ap.gj. kapittel 17 så møter vi en rekke mennesker.
Vi skal her lese og se litt på hvem disse personer var og om vi skal se
om vi kan finne noe mer ut av deres samtid. Kanskje vi også kan se
sammenhenger med vår tid og dermed ta lærdom av noe av det som skjedde i
dette kapittelet.
|
