|
Personlig Evangelisering
Bibeltime 14.03.06 Erik Wold
Vi skal begynne med en legende som er meget beskrivende
for dette med evangelisering.
Etter Jesu himmelfart spør engelen
Gabriel Jesus: ”Vet menneskene om hvor mye du elsket dem og alt hva du
har gjort for dem?”
”Å nei”, sier Jesus, ”Ikke riktig enda. Nå er det bare en håndfull
mennesker i Palestina som vet om dette, men jeg har bedt Peter, Jakob og
Johannes og noen få andre om å fortelle det videre. Og når de igjen
forteller det til sine venner vil til slutt hele historien bli fortalt
over hele verden til alle generasjoner.
Engelen Gabriel som vet hvor svake menneskene er ser lettere sjokkert
ut.
”Hva om de ikke forteller det, hva om de går lei, hva om de svikter og
glemmer? Hva om noen i løpet av århundrer ikke forteller historien om
deg? Har du laget noen andre planer?”
Og Jesus svarte: ”Jeg har ingen andre planer, jeg stoler på mine
vitner”.
En svensk leder laget for noen år
siden en liste med punkter hvor han påpekte Jesu manglende
lederegenskaper. I sitt siste punkt påsto han at Jesus totalt manglet
en strategi for hvordan disiplene skulle bringe sitt budskap ut til
resten av verden. Det underlige er at denne lederen egentlig har litt
rett når han påpeker en viktig forskjell mellom moderen markedsføring og
evangeliseringen den første kristne tid. Jesus gir ingen detaljerte
instrukser i sin misjonsbefaling.
Og Jesus trådte frem, talte til dem
og sa: Mig er gitt all makt i himmel og på jord; gå derfor ut og gjør
alle folkeslag til disipler, idet I døper dem til Faderens og Sønnens og
den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt
eder. Og se, jeg er med eder alle dager inntil verdens ende!
Matt 28:18-20
Men I skal få kraft idet den
Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vidner både i
Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.
Apgj 1:8
Verden evangeliseres i den første
tid
All evangeliseringen var altså kun
basert på den Hellige Ånds gjerning og hjelp. Med bare 120 redde sjeler
samlet i Jerusalem så hadde jo denne nye religionen etter all fornuft
ingen mulighet til å overleve. Men Gud ville det annerledes.
Da det nu var aften den dag, den
første dag i uken, og dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt
for jødene, Joh 20:19
Alle disse holdt samdrektig ved i
bønnen sammen med nogen kvinner og Maria, Jesu mor, og hans brødre. Og i
disse dager stod Peter op midt iblandt brødrene der var samlet en flokk
på omkring et hundre og tyve… Apgj 1:14-15
Etter 10 dager så faller den Hellige
Ånd (Apgj 2:1-4) og samme dag så hadde antall disipler økt til 3000. Men
den Hellige Ånd stoppet ikke med dette. Noen år senere så driver den
verket videre.
Mens de holdt gudstjeneste og
fastet, sa den Hellige Ånd: Ta ut for mig Barnabas og Saulus til den
gjerning som jeg har kalt dem til! Da lot de dem dra ut efterat de hadde
fastet og bedt og lagt hendene på dem. Da de nu således var utsendt av
den Hellige Ånd, drog de ned til Seleukia og seilte derfra til Kypern,
Apgj 13:2-4
Dermed startet Paulus misjonsreiser.
Kypros og store deler av dagens Tyrkia fikk høre Guds ord. Tidligere
hadde evangeliet nådd Afrika etter at en etiopisk hoffmann hadde blitt
frelst og døpt på veien hjem til sitt hjemland. I følge tradisjonen så
reiste apostelen Thomas til India i det første århundre. Og midt på
natten bestemmer den Hellige Ånd at Paulus og hans følge skal reise til
Europa med evangeliet.
Og et syn viste sig om natten for
Paulus: Det stod en mann fra Makedonia og bad ham og sa: Kom over til
Makedonia og hjelp oss!
Da han hadde sett synet, søkte vi straks å dra over til Makedonia; vi
kunde skjønne at Herren hadde kalt oss til å forkynne evangeliet for
dem. Apgj 16:9-10
Slik fikk hele den daværende verden
høre evangeliet om Jesus Kristus i løpet av få år uten moderne
markedsføring eller teknikk.
Hva er vår oppgave?
La oss se på noen skriftsteder som
omhandler oss og hva som er vår oppgave her i denne verden som vi lever
i.
Dere er verdens lys; en by som
ligger på et fjell, kan ikke skjules; en tenner heller ikke et lys og
setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i
huset. La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders
gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!
Matt 5:14-16
Og han sa til dem: Følg mig, så vil
jeg gjøre eder til menneskefiskere! Matt 4:19
Da vi altså kjenner frykten for
Herren, søker vi å vinne mennesker, 2Kor
5:11
Vi som er kristne er altså de som skal
forkynne evangeliet til mennesker som er iblant oss. I USA har man spurt
10.000 mennesker om hvorfor de ble frelst og kom til menigheten de nå
tilhører. Svaret var ganske entydig:
-
Jeg
hadde et spesielt behov - 3%
-
Jeg bare kom inn -
3%
-
Jeg likte
forkynneren - 6%
-
Forskjellige andre
årsaker- 9%
-
En venn
inviterte meg - 79%
Så mennesker kommer sjeldent til tro
på egen hånd. Vi har altså en viktig oppgave i denne verden.
Er det noen som er flinkere enn
andre i dette arbeidet?
Er det noe vi kan gjøre for å bli
bedre til å vinne mennesker for Jesus?
Når det gjelder umiddelbare synlige
resultater så ser det ikke ut at et langt kristenliv gjør av vi vinner
flere og flere mennesker for Herren. Tvert imot, det er vel ingen som
vinner flere sjeler enn de nyfrelste. Når man nettopp har fått en brann
i hjertet har de nyfrelste ikke så mange motforstillinger, men forteller
de forteller ofte umiddelbart sine venner hva de har opplevd. Eksempler
på dette finner vi også i NT.
Apostelen Andreas, den stille
sjelevinner
Alle har hørt om Simon Peter som ble
en av de største apostlene og som ble lederskikkelsen blant de kristne i
den første tiden etter pinsefestens dag. Hele NT og kirkehistorien er
full av historier om Peter og alle hans gjerninger. Men det er ikke så
mye vet om hans bror. Han var en av de stille apostlene. Men han gjorde
noe veldig viktig ved elven Jordan for mange mange år siden. Han førte
nemlig sin bror Peter til Jesus.
En av de to som hørte hint ord av
Johannes og fulgte etter ham, var Andreas, Simon Peters bror; han finner
først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er
utlagt: Kristus.
Joh 1:41-42
Samsvar mellom liv og lære
”Jeg hører ikke hva du sier for ditt
liv roper så høyt”, sies det i et ordtak. Om vi ikke lever rett og i
samsvar med hva vi bekjenner så nytter det ikke hva vi enn prøver å
formane mennesker.
Hvorfor ser du splinten i din brors
øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var? Eller hvorledes kan
du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en
bjelke i ditt eget øie! Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget
øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!
Matt 7:4-6
Skal vi vinne respekt er det også
nødvendig at vi holder en stø kurs etter å ha kommet inn i et stabilt
kristenliv. Det er viktig å leve et liv slik at man blir respektert som
kristen. Et dobbeltliv blir fort avslørt.
Så I lar eders ferd iblandt
hedningene være god, forat de mens de baktaler eder som ugjerningsmenn,
kan se eders gode gjerninger og for deres skyld prise Gud på besøkelsens
dag. 1Pe 2:12
Den samaritanske kvinne
I sitt møte med kvinnen ved brønnen i
Joh 4 viser Jesus oss flere ting om hvordan vi bør omgås mennesker.
Han måtte da reise gjennem Samaria.
Så kom han til en by i Samaria, som
heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef; og
der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved
brønnen; det var omkring den sjette time. En kvinne fra Samaria kommer
for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke! Hans disipler
var gått bort til byen for å kjøpe mat. Den samaritanske kvinne sier da
til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om
å få drikke? -for jøder har ikke samkvem med samaritaner. Jesus svarte
og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier
til deg: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg
levende vann. Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke not å dra opp
vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra? Du er
da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk
av den, han og hans sønner og hans fe? Jesus svarte og sa til henne:
Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen; men den som drikker
av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann
jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig
liv. Joh 4:5-14
Jesus måtte bryte med en rekke av
datidens religiøses regler for å nå denne kvinnen. Han gikk igjennom et
område hvor jøder ikke pleide å ferdes. Han snakket med en kvinne som
var samaritaner. Vi kan av denne historien sette opp syv prinsipper for
vår personlige evangelisering.
1. Prinsipp: Sosial kontakt
Vi må vi være der mennesker er. Vi må
opprette en sosial kontakt. Jødene unngikk områdene i Samaria, men Jesus
gikk dit hvor den samaritanske kvinnen var. Jesus spiste også med
tollere og syndere Luk 5:29-32. Vi er menneskefiskere og en fisker vil
dra dit hvor fisken er.
Vi er et avskilt folk 2 Kor 6:14-18,
men vi må ikke forstå dette som om vi skal leve i isolasjon eller i et
lukket kloster. Paulus presiserer dette detaljert i 1Kor 5:9-10
Jeg skrev til eder i mitt brev at
dere ikke skulle ha omgang med horkarler -- Jeg mente ikke i
alminnelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne
eller avgudsdyrkerne, ellers måtte dere jo gå ut av verden;
Vi treffer daglig mennesker på jobb, i
skole og i vår fritid. Hva med vårt hjem og vår familie? Kjenner vi i
det hele tatt våre naboer?
2. Prinsipp: Felles interesser
bygger bro
Legg merke til Jesu første ord til
kvinnen. Hun hadde kommet for å hente opp vann og han var tørst. Jesu
første ord handlet om det de hadde felles. Vi ser at dette bygde bro
mellom han som jøde og hun som samaritaner. Etter at tillitten var
opprettet begynner Jesus å fortelle om det levende vann. I vårt daglige
liv er vi ofte sammen med mennesker med samme interesser som oss. Det
kan være familiære ting som barn og barnebarn. Eller aktiviteter på
jobb, dugnad eller hobbyer. Andre eksempler er delte opplevelser som for
eksempel reiser eller kanskje tragiske opplevelser. Ikke tro at du
straks må begynne å snakke om åndelige ting. La oss se på det tredje
prinsippet.
3. Prinsipp: Vekk en åndelig
interesse
Det viktigste er å vekke menneskers
åndelige interesse gjennom våre gjerninger. La oss se på Jesus i Joh
4:9.
-
Som en mann taler
han til henne, en kvinne
-
Som en rabbi taler
han til henne, en umoralsk kvinne
-
Som en jøde taler
han til henne, en samaritansk kvinne
Han vekker altså hennes interesse for
åndelige ting bare ved å snakke med henne om dagligdagse ting. Kvinnen
forventet en ovenfra og ned holdning fra Jesus, men Jesus oppførte seg
helt annerledes. Og ut fra denne samtalen begynner altså Jesus å tale om
det levende vann. Her kan vi tenke over våre muligheter i vår hverdag.
Kan vi vekke en åndelig interesse hos andre ved at de ser hvordan vi
lever og oppfører oss?
La således eders lys skinne for
menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i
himmelen! Matt 5:16
Også gjennom vår tale kan vi
vekke en åndelig interesse hos mennesker. Jesus endrer plutselig
samtalen til å handle om åndelige ting. Fra å snakke om det naturlige
vann så endrer Jesus samtalen til å handle om levende vann. Dermed var
den åndelige interessen vekket hos kvinnen. Kanskje kan vi lære noe av
dette i vårt daglige liv. Ofte snakkes det om all ondskapen i verden. Og
da får den kristne det klassiske spørsmålet:
”Hvordan kan det finnes noen Gud siden det er så mye ondt i verden?”
Men hva må å være først ute når det
gjelder å stille spørsmål. Kanskje vi heller skulle bryte av en slik
samtale med å stille for eksempel følgende spørsmål:
Hva tror dere grunnen er til at verden er så
ond?
Har dere lyst til å vite hva Bibelen sier om dette?
Det er ofte bedre å stille et spørsmål
en å bare gi en forklaring. Et godt spørsmål åpner opp dører og kan
åpenbarere åndelige sannheter for dem som lytter. Legg merke til alle
spørsmålene Jesus stilte. Det å stille spørsmål var som regel måten
Jesus evangeliserte på. Allerede som 12 åring så var de skriftelærde
forundret over hans visdom og forstand da han lærte dem tempelet. Men
hva er det egentlig det står i Luk 2:46, jo det står at Jesus spurte
dem. I vanskelige situasjoner så stilte Jesus spørsmål som avklarte
hele situasjonen. I vårt eksempel fra Jesus samtale med kvinnen ved
brønnen kan vi altså lære mange ting. Vår samtale med mennesker bør
først dreie seg om ting vi er enige i. På den måten bygges det opp en
tillitt og fortrolighet. Dette var også den måten apostlene gikk fram på
når de forkynte evangeliet i by etter by. I Ap.gj. 13:16-22 ser vi et
godt eksempel på nettopp dette.
4. Prinsipp: Ikke gå for langt og
for fort fram
Kvinnen ønsket jo levende vann, man
var hun klar og hadde hun forstått hva det dreide seg om? Jesus så
behovet for å bremse denne kvinnen og heller bygge opp en trygg grunn i
hennes indre. Hun behøvde å oppdage at han var Messias. Jesus ville
også først av alt gi henne bevis på at han var Messias. Så istedenfor
for å gi henne ”levende vann” som hun spurte etter så ba heller Jesus
henne å hente hennes mann. På den måten ble hun overvbevist at Jesus var
en profet. Noen ganger ønsker mennesker å diskutere en unyttig detalj
istedenfor hovedsaken i Guds Ord. De er ikke klar over at de trenger å
vite de grunnleggende ting før de kan studere detaljer. Slik er det også
i menigheten. Om noen ønsker å studere Johannes Åpenbaring er det viktig
at man er grunnfestet i resten av Bibelen først. La oss ta med et
skriftsted fra Paulus brev til korinterne.
Og jeg, brødre, kunde ikke tale til
eder som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i
Kristus. Jeg gav eder melk å drikke og ikke fast føde; for I tålte den
enda ikke. Ja, I tåler den ikke ennu, 1 Kor
3:1-2
5. Prinsipp: Ikke fordøm unødvendig
Jesus kunne ha fordømt henne for å ha
drevet hor. Men han kom ikke for å fordømme verden (Joh 1:17) men for å
frelse den. Husk fortsatt var ordet evangelium betyr. Det betyr som vi
har de gode nyheter. Vi er satt til å forkynne mot synd, men vår
primære oppgave er først og fremst å frelse ikke å fordømme. Kommer vi
med unødvendige fordømmelser så støter vi bare mennesker fra oss. Tenk
på hvordan du selv har levd og hva du selv har gjort før du ble frelst.
Paulus skriver noen visdomsord om dette til Titus.
Ikke å spotte ngen, ikke å være
stridslystne, men milde, og vise all saktmodighet mot alle mennesker.
For også vi var engang uforstandige, ulydige, villfarende, træler av
mangehånde begjæringer og lyster, vi levde i ondskap og avind, vi var
forhatt og hatet hverandre; men da Guds, vår frelsers godhet og
kjærlighet til menneskene ble åpenbart, frelste han oss, ikke for
rettferdige gjerningers skyld som vi hadde gjort, men efter sin miskunn,
ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved den Hellige Ånd,
Tit 3:2-5
6. Prinsipp: Hold deg til
hovedsaken
Kvinnen vender samtalen om til å dreie
seg om hvilket sted man skal tilbe Joh 4:19-20. Jesus svarer på hennes
spørsmål, men bringer samtalen tilbake til hovedtemaet. Det viktigste
var å fortelle kvinnen hvem han var og hva han kunne gi henne.
Når vi vitner for mennesker så bør vi
også holde oss til hovedsaken og prøve å vinne tillitt og forståelse hos
dem vi snakker med. VI bør ta ting i rekkefølge og ikke plutselig snakke
om uvesentlige ting som tar fokus bort fra hovedsaken.
Den rettferdige tenker i sitt
hjerte på hvorledes han skal svare, men de ugudeliges munn lar onde ting
strømme ut. Ord.spr. 15:28
7. Prinsipp: Direkte tale
Til slutt konfronterte Jesus kvinnen
med sin virkelige identitet.
Kvinnen sier til ham: Jeg vet at
Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han
forkynne oss alt. Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med
dig! Joh 4:25-26
Her legger ikke Jesus noe imellom. Det
er meg som du taler med som er Messias. Men før han talte sannheten
direkte til kvinnen hadde han dannet et grunnlag for å kunne konfrontere
kvinnen med sannheten. Dette viser altså at vi først må så før vi kan
høste. I dette tilfellet så gikk det ikke veldig lang tid før det som
ble sådd ble en moden frukt. Etter at byen hadde tatt imot ordet og
forstått at Jesus var verdens frelser så sier Jesus.
Sier ikke I at det ennu er fire
måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se
markene, de er alt hvite til høsten!
Joh 4:35
Etter å ha fått kontakt mennesker og
vunnet deres tillitt så har deres åndelige interesse blitt vekket. Ved å
vitne med ord og gjerninger så kommer til slutt tidspunktet hvor man må
konfrontere mennesker med valget.
Du må ta imot Jesus!
Du trenger å bli frelst!
Det var dette kallet som også Pilatus
møtte. Han prøvde å innta en mellomstilling, men Guds kall innhentet
ham. Han vasket sine hender, men måtte likevel ta et valg i saken mot
Jesus. For noen kan det også være et vanskelig valg bare det å si ja til
å være med på et kristent møte. Ofte må mennesker gå en lang vei og ta
mange vanskelige valg før de tar det endelige valget og gir livet sitt
til Jesus.
Gud velsigne deg og lykke til som
sjelevinner for Jesus.
|
