Lukas har skrevet to av bøkene i Det Nye Testamentet. Lukas' Evangelium og Apostlenes Gjerninger. Det står ikke direkte at Lukas har skrevet disse bøker, men bevisene for dette er ganske overveldende, og nesten ingen betviler dette.

Vi finner Lukas nevnt tre ganger i NT.

Kol 4,14 - Lukas, den kjære legen, hilser dere.

Filem 24 - Det samme gjør mine medarbeidere, Markus, Aristarkus, Demas og Lukas.

2 Tim 4,11 - Bare Lukas er hos meg.

Mange mener at personen som Paulus nevner i 2 Kor 8,18 også er Lukas. Kirkefaderen Hieronymus støtter også denne tanken.

At Lukas var lege skriver Paulus i Kolosserbrevet, men vi skal se at det er mange flere indikasjoner på at dette stemmer. Vi kan regne med at Lukas kom fra Antiokia og at han aldri selv så Jesus.

Prologen:

Lukas evangelium og Apostlenes gjerninger har svært lik prolog eller forord. Begge skrifter er dedikert til den gjeveste Teofilus. Ordet "gjeveste" betegner ofte en høyere tjenestemann slik vi ser i bl.a. Apgj 23,26. Navnet Teofilus betyr forøvrig Guds venn. Vi skal se nærmere på forordet litt senere.

Språket

Språket er delvis preget av klassisk gresk og er delvis semmittisk preget. Dette gir en artig problemstilling i Apgj 1,1 hvor Lukas sier at han skrev i sin "første" bok. Dersom han uttrykker seg på "klassisk gresk betyr det at han må ha skrevet tre bøker. (Begrunnelsen er litt komplisert. Det dreier seg om forskjellige regler for bøyning av adjektiver) Lukas inneholder flere hundre greske gloser som vi ikke finner andre steder i NT.

Kilder:

Lukas sier selv i begynnelsen av sitt evangelium at han gransket nøye og snakket med øyenvitnene.

På samme måte som Markus' evangelium er sterkt preget av Peters forkynnelse (Peters erindringer iflg Just. Mar.) så er Lukas' evangelium sterkt preget av Paulus' forkynnelse. Det kan tenkes at Lukas rett og slett har samarbeidet med Paulus da han skrev sine skrifter og at Paulus uttrykk "mitt evangelium" rett og slett er Lukas evangelium. Denne tanke støttes av kirkefaderen Eusebius (III,4) og av Hieronymus, men alle evangeliene er nok skrevet etter Paulus brever.

Lukas var sammen med Paulus da denne talte med Herrens bror Jakob. Det er kun Lukas som forteller så grundig om Jesu barndom og om Jesus som tolvåring i tempelet. Har Jakob fortalt om dette?

Lukas nevner diverse kvinner. Luk 8,2-3 bl.a. Johanna som var gift med Kusa, en embedsmann hos Herodes. Var det disse som ga Lukas opplysningene om hva som skjedde og ble sagt inne i Herodes' palass?

Særpreg

Hendelsene settes i et verdenshistorisk lys. Se Luk 2,1 og Luk3,1. Mens de store verdensmenn drev med sitt åpenbarte Gud seg.

Guds rike

Uttrykket "Guds rike" er nevnt 30 ganger i Lukas evangelium. ( 4,43; 6,20; 8,1.10; 9,2.11.27.60.62; 10,9.11; 13,18.20.28-29; 16,16; 17,20.21; 19,11; 21,31; 22,16.18; 23,51)

og 7 ganger i Apostlenes Gjerninger. (1,3; 8,12; 14,22; 19,8; 20,25; 28,23.31)

Gaver

Både Luk og Apgj legger stor vekt på nødvendigheten av å gi til andre. I evangeliet finner vi flere skriftsteder om dette. (Luk 3,11; 6,30; 11,41; 12,33-34; 14,14; 18,22; 19,8)

Tilsvarende finner vi Ap.gj. hvor det er beskrevet hvordan den første menighet hadde alt felles. Apgj 2,44-45 4,32-34. Han navngir også de som ga spesielt. Slik som Barnabas 4,36-37, Dorkas 9,36-43 og Paulus 20,33-35. I sistnevnte skriftsted så finner vi også et "Jesu ord" som ikke finnes i noen av evangeliene nemlig "Det er saligere å gi enn å ta."

"Vi" avsnittene i Ap.gj.

I fire avsnitt i Ap.gj. går Lukas over til å skrive i 1. person flertall isteden for 3. person. Dette finner vi i Ap.gj. 16,10-17 20,5-15 21,1-18 27,1-28,16. Her skriver han altså i "vi" form for å tydelig tilkjennegi at Lukas selv var personlig tilstede under hendelsene. Som et apropos kan vi nevne at i en gammelsyrisk oversettelse står det "Jeg Lukas gikk ombord" istedenfor "Vi gikk ombord" i Ap.gj. 20,13.

Medisinske uttrykk i Lukas

I en bok utgitt i 1882 "The medical language of St. Luke" av W. Horbart blir mer enn 400 medisinske uttrykk og hentydninger i Lukas ramset opp. Dette har vært mye diskutert, men dette faktum er vanskelig å motbevise. Vi tar med noen eksempler.

Jesu første ord i Lukas var om helbredelse. Luk 4,18

Uttrykket "Lege, leg deg selv!" finner vi i dette evangelium Luk 4,23

Kun her finner vi uttrykket "Herrens kraft var hos ham til å helbrede" Luk 5,17

Det er flere helbredelser nevnt i Lukas enn i Matteus og Markus tilsammen.

I Luk 4,38 står det at Peters svigermor hadde "sterk" feber. Datidens leger pleide å dele inn feberen i svak og sterk feber og det er akkurat dette uttrykket som er nevnt i dette verset.

I Luk 5,12 forteller Lukas at mannen var "full" av spedalskhet, mens Matteus og Markus bare sier at han var spedalsk. Som lege la altså Lukas merke til detaljer som menigmann ikke la merke til.

Når det gjelder mannen med den visne hånd i Luk 6,6 poengterer Lukas at det var den høyre hånden, mens Matteus (12,10) og Markus (3,1) ikke har med dette.

Uttrykket "satt opp" i 7,15 er nevnt i gamle medisinske avhandlinger for "å sitte oppreist i sengen".

Lukas har med detaljen om at den besatte i Gergesenernes bygd var naken. Luk 8,27 (Matt 8,28 Mark 5,2)

Det er bare Lukas som nevner at det ble brakt mat til piken så hun kunne spise under oppvekkelsen av Jairus datter i Luk 8,55 (Matt 9,25 Mark 5,41)

Lukas er alene om å legge merke til at en mann med vattersott ble helbredet. Luk 14,2-4

Lukas utelater setningen om at den blodsottige kvinne hadde "brukt til leger alt det hun skulle leve av, og snarere blitt verre" Ville ikke Lukas støte sine legekollegaer unødig?

(N.B. Her er det variasjoner i grunnteksten så verset varierer fra oversettelse til oversettelse)

Alle tre synoptikerne skriver om "kamelen gjennom nåløyet". Mens Matt og Markus bruker et ord for "nål" som betyr "synål", benytter Lukas et uttrykk får "nål" (gr: belona) som ble brukt av kirurger.

Av de 6 miraklene som er unike for Lukas evangelium så omhandler 5 av disse helbredelser.

Ordet som blir brukt for "bevis" (gr:tekmarhrioi) er Lukas alene om å bruke. Dette ordet var anvendt i det medisinske språket.

Under helbredelsen i Apgj 5 legger Lukas merke til mange detaljer. "det kom styrke i hans føtter og ankler. Han sprang opp, og sto og gikk omkring."

I Ap.gj. 28,4 er det greske ordet "tharion" oversatt med "slange". Av medisinske forfattere ble dette ordet brukt for giftige slanger.

Lukas skriver at høvedsmannens tjener var "nær ved å dø". Dette viser at Lukas kjente til sykdommen og alvoret i situasjonen. Matteus skriver ikke dette.

 

Pedanius Dioscuris var lege på samme tid som Lukas. Han var født i Tarsus og var dermed landsmann til Paulus. Han skrev en bok "Om legevitenskapen". Forordet i denne boka er overraskende lik forordet i Lukas' evangelium.

Lukas' forord:
Etter som mange alt har tatt seg fore å sette opp en fortelling om de ting som er blitt fullført blant oss, slik de har overgitt det til oss, de som fra begynnelsen var øyenvitner og Ordets tjenere, så har også jeg nå gått nøye gjennom alt sammen fra begynnelsen av, og besluttet meg for å skrive det ned i sammenheng for deg, gjeveste Teofilus.

Pedanius Dioscuris' forord:
Etter som mange, både gamle og nye, har tatt seg på å sammenskrive et verk om legemidlers tilberedelse, kraft og benyttelse, så har også jeg, o ypperlige Areus, forsøkt å bevise deg, at jeg har beskjeftiget meg, og det uten tomhet og meningsløshet, med denne vitenskap.