Den ukjente Gud

En dag dro vi til Oslo for å høre på den kjente rockegruppen Yes. Jeg satt på i bilen til svogeren min og vi skulle akkurat kjøre forbi en bil. Plutselig kom den en trailer imot og det ble meget smalt imellom bilene. For første gang i mitt liv fikk jeg plutselig dødsangst. Bare noen centimeter lenger ut og alt hadde vært slutt. Hendelsen var ikke så dramatisk
egentlig, men jeg jeg begynte å tenke over det meningsløse med livet. Ingen lever evig, og plutselig en uventet dag så er alt slutt. Jeg begynte å få litt problemer med angst og nerver. Tanken på at det måtte være Gud kom til meg, men hvordan i all verden skulle jeg finne ham. Verden var jo full av religioner og alle sa kom til oss. Jeg syntes dette var håpløst. Kanskje jeg skulle be til en gud som jeg ikke kjente? Bare be til Gud, han som virkelig er Gud, uannsett hva han heter og hvilken religion han måtte styre.

Diamanter varer ikke evig

På ungdomsskolen hadde jeg en kamerat som het Jørn. Jørn var snill, alltid snill, han var ikke særlig tøff og jeg likte meg sammen med ham. Han var også en som ble litt mobbet på skolen. Vi passet derfor godt sammen. Han var interessert i
film, vanvittig interessert i film. Jørn hadde bestemnt seg for den dagen han ble gammel nok til å komme inn på kino skulle han se alt som var å se. Han hadde ringperm på ringperm med navn på skuespillere og navn på filmer. Jeg husker jeg var på kino sammen med ham for å se på James Bond filmen "I hemmelige tjeneste". Filmen var spennende, virkelig spennende. Dette var en stor opplevelse for meg å kunne se en slik film. Plutselig forlater Jørn kinolokalet mitt i filmen. Han unnskyldte seg med at han skulle rekke bussen.

Neste uke er det en ny James Bond film på kino. "Diamanter varer evig". Jørn sier at han heller vil se en annen film nemlig "De ti bud". Denne filmen gikk i et annet kinolokale. Jeg blir med og ser den lange filmen. Jeg spør Jørn en dag om hvordan det går med filminteressen hans. Han sier bare at han har kastet alle permene han hadde hjemme og at han ikke bryr seg noe særlig mer om film. Noe begynte å skje med Jørn, men han hadde jo da også alltid vært litt sånn kristen.


"Det nytter ikke å sparke til gråstein"

De andre guttene i klassen på ungdomsskolen hadde begynt å røke og drikke. Det var om å gjøre og være tøff. De skrøt over det de nasket og stjal. Jeg likte ikke dette noe særlig og falt utenfor gjengen innimellom. En ny gutt i klassen som het Rune skapte også problemer for meg. Han bodde på et ungdomshjem og hadde det ikke lett. Han var helt vill enkelte ganger, han truet med å banke opp lærerne. Men han hadde en utrolig form for humor. En gang ble observasjonslæreren tilkalt. Rune bare fortsatte og provosere lærerne. Til slutt ble læreren så sint at han sparket hardt til Rune på leggen. Men da bare kom det kaldt og rolig fra gutten: "Det nytter ikke å sparke til småstein veit du". Jeg hadde prøvd å være hyggelig mot Rune, men etterhvert lot han det gå ut over meg. Men det var egentlig verst med Rune. Han hadde kommet skikkelig ut på skråplanet. Det
gikk rykter om at han stal biler og var i stadig klammeri med politiet. Heldigvis hadde jeg endel andre kamerater og vi holdt oss borte fra endel av det dårlige miljøet.   Jeg var ikke alltid like ærlig selv heller. En gang, mens jeg gikk på barneskolen, var jeg på skiferie i Hemsedal. Der forfalsket jeg dagskortet i skiheisen. Uheldig som jeg var ble jeg tatt på "fersken".  Jeg syntes dette var meget flaut. Dagen etter falt jeg i bakken og fikk et sår i benet slik at jeg måtte fraktes ned i snøscooter. Arret er synlig fremdeles. Jeg følte at Gud hadde straffet meg og da jeg lå på hytta og så utover de veldige fjellene forsvant tvilen plutselig. Det måtte være en Gud. Noen må ha skapt dette og han vil at jeg skal være ærlig. Dette ga meg en meget god følelse innvendig. Gud så meg, jeg var helt sikker.

Er Ove blitt kristen?

Noen hus oppover i gata bodde en klassekamerat som het Ove. Jeg og min omgangskrets likte ikke alltid å være sammen med Ove. Alltid skulle han være tøff og han gjorde alt for å hevde seg i gjengen.

Men en dag oppsto det et rykte.
-Ove er blitt kristen!
Kristen, Ove? Det er ikke mulig!
-Det er sant, Rino sier det også.
Jeg kunne bare ikke tro det. Det var ikke mulig. Hvem som helst bare ikke Ove.
-Det er helt sant, de er helt gærne.De ligger på kne hjemme hos ham og
ber hele tiden. Det er helt vilt. Rino har vært der og sett det.
Jeg visste ikke hva jeg skulle tro. Hva er dette for noe. Det er da ikke tøft å være kristen?
Ove hadde vært ute for et uhell, han hadde skutt seg i øye med en trost-hagle. Han var fortsatt borte fra skolen. Men det hadde ikke noe med det å gjøre, kameratene mine sa at han var blitt kristen noen dager før uhellet. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro og ryktene gjorde et enormt inntrykk på meg. Hvordan kunne dette være mulig.

Det hadde begynt med moren til Ove. Hun hadde fått et veldig møte med Gud og opplevd at livet hennes var blitt forvandlet. Riktignok hadde hun tilhørt frelsesarmeen i flere år, men nå var det noe nytt. Bibelen ble tatt fram og alt var blitt nytt. Hennes mann var ikke kristen. Men mora til Ove klarte å overtale sin mann og sønn om å gå på et vekkelsesmøte. Det var de kjente sang- evangelistene "Egil og Arne" som hadde møte i Kristi Menighet i Fredrikstad. Ove ville først ikke gå,
men til slutt hadde han latt seg overtale.
-Men det blir bare denne ene gangen mamma, sa Ove.
Det ble en kveld Ove og hans far aldri kommer til å glemme. Noe skjedde og de hadde gått ned på kne begge to og søkt Gud for frelse. Men dette var mer en et knefall, det var et møte med en høyere makt. Livet ble aldri det samme etter dette. Dagen etter skulle det være bønnemøte hjemme hos Ove. Men bønnemøtet skulle være klokken 13.00 og da var Ove på skolen. Ove kunne tenke seg å være på dette møtet. Dette med Gud og Jesus var nytt for ham, men han ba forsiktig om at det måtte
ordne seg på en eller annen måte. Vi hadde gym de tre siste timene denne dagen. Gymlæreren vår var den etterhvert så mediakjente Rolf Kirkevaag jr. Da vi gikk ned til garderoben kom rektor ned.
- Dere må nok få fri idag gutter. Kirkevaag har punktert med bilen i Oslo og rekker
ikke gymtimen.

Det ble som vanlig jubel i klassen over denne beskjeden. Men den som jublet mest, uten at noen visste hvorfor, var nok Ove. Denne opplevelsen gjorde at Ove ble enda mer ivrig. Hans tro vokste og søkte etter å gå på kristne møter.

Enøyd inn i Guds rike

Ove var god i fotball. Han sto i mål på FFK's guttelag. Dette tok mye av hans tid. Men han leste alikevel mye i bibelen. Halvannen uke etter sin frelsesopplevelse leser Ove noe merkelig i evangeliene.
"Det er bedre å gå enøyd inn i Guds rike, enn å ha sine to øyne og havne i fortapelsen."
Ove går til sin mor for å spørre om dette verset. Det betyr at det er bedre å miste en hånd eller et øye og så gå hjem til himmelen enn å ha begge hender eller øyne og så gå fortapt. Frelsen er det aller viktigste gutten min, svarte moren hans Tre dager etter skulle dette verset gå i bokstavelig oppfyllelse. Ove dro på trostejakt sammen med en kamerat. Hagla ble montert fra hverandre da de skulle hjemover. Men patronen ble ikke tatt ut. Plutselig treffer en sten avtrekkeren og skuddet går av. Det blir blod over hele ansiktet. Han blir raskt kjørt på sykehuset og heldigvis så står det ikke om livet. Men deler av ansiktet er ødelagt av hundrevis av hagl, og det ene øyet er helt smadret. Denne hendelsen ble et sjokk for familien.
Men Gud var med dem. Han ga dem trøst gjennom Ordet og på sykehuset hadde Ove drømmer og opplevelser. Men svar på hvorfor dette skjedde eller om det var noe mening med det fikk de aldri. Ove prøvde å stille opp på fotballtreningen etter dette. Men det var umulig. Avstandsbedømmelsen var kraftig redusert og målmann ble Ove aldri mer.


Ikke lenger tøff

Men på møtene opplevde Ove store ting. Med en stor lapp for øye gikk han ofte fram til forbønn for å oppleve nye ting med Herren. Og Gud ga styrke og kraft. På skolen begynte Ove å vitne. Han var ikke tøff lenger og når guttene provoserte ham
så sa han bare:

Jeg skal be for dere gutter så dere kan bli frelst. Jesus kommer snart! 

Jeg visste ikke hva jeg skulle si til dette. Det var helt utrolig. Ove var helt forandret. Jeg husker jeg gikk bak Ove nedover gata i en fritime. Det var akkurat som om det strålte av ham. Han gikk så sikkert. Han eide en kraft og selvsikkerhet som jeg aldri hadde sett før.
- Hva var dette?
Ove begynner også å snakke litt med Jørn. Den så forsiktige Jørn sperrer opp sine øyne når Ove forteller om sine opplevelser. Jørn har vært mye i kirken og sammen med kristne mennesker, men noe slikt som det med Ove har han aldri vært borti før.

En dag kommer Ove til meg.
- Til helga er det et møte i Saltnes. Det er to kjente evangelister "Egil og Arne" som skal
preke og synge. Jeg tenkte kanskje du ville være med på møte?
Ove blir med meg hjem. Jeg er ikke lett å overbevise.
- OK, jeg kan godt komme på et møte, men hvordan kan dette med Gud og Jesus være sant. Det er sikkert bare gamle historier. En fyr følte seg sikkert bedre etter at Jesus hadde vært der og så fortelles historien i årevis før noen skriver
det ned i den boka der. Og vips så er det blitt til at mannen var veldig syk og ble helbredet fullstendig.
Ove forsøker å forklare, men det er ikke lett. For Ove har jo ikke peiling. Jeg forteller Ove om verdensrommet, millioner av lysår, om stjernene som vi ser.
- Lyset fra stjernene er millioner av år gamle. Om noen sitter der oppe og ser
oss, da ser han bare dinosauruser. Så lang tid tar lyset på å bevege seg.
Ove vet ikke hva han skal si. Dette blir for vanskelig for ham. Han mener at alt det jeg har oppe i hodet mitt ødlegger for meg.
Etter at Ove har gått bestemmer jeg meg for å finne ut av dette selv. Jeg har jo en bibel.
Jeg kan jo lese selv og finne ut på egen hånd om dette med kristendommen har noe for seg.


Er dette sant?

Jeg starter med en gang. Første Mosebok, fra begynnelsen av og utover.
Jeg kommer ikke mer en tre kapittler fram. Dette blir for dumt.
- Adam og Eva skapt av Gud? Hva er dette for noe tull? Gamle eventyr og legender?
Og dette tror Ove på. Jeg kjenner jo til utviklingslæren og artenes opprinnelse.
Og denne Kain som slår ihjel broren sin for siden å gå bort for å gifte seg.
Gifte seg med hvem?
Med søstra si som tilfeldigvis bor i en annen by?
Nei, dette er helt håpløst. Når Ove kommer skal han få svare på alt dette.
Jeg klarer ikke lese mer i denne boka. Alikevel er det noe som slår meg.
Livet begynner med de lavere arter som først blir skapt, deretter de høyerestående.
Og så begynner det i havet, akkurat som i Darwinismen. Dette kan ikke være tilfeldig.

Jeg nevner dette for Ove, men han bare rister på hodet.
Gud utvalgte det som er lite for å gjøre de vise til skamme. Derfor er det vanskelig
for slike som deg å tro Erik. Sier Ove som syns litt synd på meg.
Men jeg er mektig lei av folk som ikke skjønner noe. Selv fysikklæreren min forsto
jo ikke at om noen satt på en stjerne å så ned på jorda så ville han se ned på ting som har
skjedd for tusenvis av år siden. Han bare lo av meg. Og klassen lo også. Disse idiotene
har jo ikke peiling selv på det mest elementære. Og nå skal jeg liksom falle enda dypere
og bare godta at noe er sånn. Kun fordi det står i en bok som er skrevet for
flere tusen år siden. Men jeg kjenner da faktisk til ting i bibelen også. Om f.eks hjulene i Esekiel
som beveget seg i alle fire retninger. Om vitenskapsmenn som prøver å rekonstruere dette.
Ja, dette er interessant. Det gjelder å være litt orientert.


På møte

Jeg blir med på møte. Møtelokalet ligger noen kilometer utenfor Fredrikstad. Jeg sitter derfor i bilen sammen med Ove og hans familie. De prater om møter og om opplevelser med Gud.
- Det gjelder å være rede når Jesus kommer. Det er viktig å ha sin sak i orden med Gud. Det er godt å være frelst. Du kan også bli frelst vet du Erik.
De er ivrige, de prater ivei. De er spent på møtet. Blir noen frelst ikveld tro?
Bilen stanser foran et hvitt bedehus ute på landet.
Jeg begynner å føle meg virkelig utafor. Jeg har en vemmelig følelse inni meg. Jeg ønsker å flykte vekk, men det er langt til byen. Ove ønsker å vise meg bestekameraten sin. Fritjof heter han. Her er det ikke mye ungdom, for Fritjof er snart 80 år. Fritjof er blid og hilser på meg. Meg jeg syns ikke dette er noe moro i det hele tatt. Jeg har lyst til å gråte, og nervene er på høykant. Hvordan skal jeg overleve denne kvelden. Det her er ordentlig vemmelig.

Det er mange mennesker i det lille lokalet. Vi får plass på andre benk ytterst mot midtgangen. Ove skal innlede møtet etter at musikkenhar sunget noen sanger. Jeg er fortsatt i tvil angående Ove. Mener han alvor med dette? Ove begynner å lese fra Johannesevangeliet.
- I begynnelsen var Ordet og Ordet var hos Gud. Han var i begynnelsen hos.....
Ove er ganske rolig og leser stødig og greit. Ove leste disse versene for meg før møtet. De minner meg litt om Første Mosebok.
- Det fremsto en mann hans navn var Johannes. Han kom til vitnesbyrd forat.....
Ove er ikke like rolig lenger. Han er mer ivrig nå. Han nesten roper ut det som han leser. Ove fortsetter å snakke etter at han har lest. Jeg får ikke helt med meg hva han sier. Han er helt rød i toppen og han prater så det nærmest gnistrer. Jammen var det sant det de sa på skolen. Ove er helt forandret.

Jeg blir mer og mer nervøs etterhvert som møtet skrider fram. Det er stille i salen. Jeg hører ikke etter hva som blir sagt. Jeg vil vekk. Jeg vil advare mine kamerater. Jeg kan kanskje stikke nå. Det går sikkert en buss også fra dette øde stedet her. Jeg går isteden ut i gangen. Jeg er urolig. Jeg går fram og tilbake, som en ulv i fangenskap. Jeg skulle ikke blitt med til dette stedet. Mine nerver har ikke godt av dette. Jeg har problemer med å besinne meg. Jeg har lyst til å rive ned, ødelegge. Jeg roer meg litt ned etterhvert og går inn i lokalet igjen. Men bare noen minutter senere er jeg ute i gangen igjen. Jeg er redd for å bryte sammen i gråt. Livredd for at noen skal se at jeg griner.
Inne i møtelokalet går møtet mot klimaks. Det blir innbudt til frelse og forbønn. Jeg hører ikke noe av dette ute i gangen. Jeg går barefram og tilbake. Plutselig går døra opp og ut kommer en mann. Jeg ser at det er han som het Egil, han som preket og frelste folk. Ove harbedt han gå ut for å snakke med meg.
Egil spør meg rolig: - Er ikke du frelst du?
Jeg bryter sammen i gråt.
- Jeg vet ikke, mine nerver har ikke godt av dette.
Egil leder meg ut på kjøkkenet. Vi setter oss ved kjøkkenbordet. Egil er helt sikker i sin sak, Jesus lever og han kan frelse.
- Be, Kjære Jesus frels meg sier Egil.
- Jammen hvordan kan jeg be til en som jeg ikke vet om eksisterer. Alle sier jo kom til oss. Jehovas vitner sier: Kom til oss! Muslimene sier: Kom til oss! og statskirken sier: Kom til oss!

- Hvem i all verden skal jeg tro på da? sier jeg mens jeg reiser meg fra stolen.
Men Egil er fortsatt like rolig.
- Det er den samme Gud og Jesus som jeg vitner om som statskirken har. sier Egil og fortsetter.
Dessuten sier ikke jeg: Kom til oss!. Men jeg sier: Kom til Jesus!
Jeg vet ikke hva jeg skal si lenger. Og Egil er helt sikker, han vil at jeg skal be om å bli frelst. Han spør ikke lenger han bare tar mine hender og holder dem sammen.
Kom igjen nå sier han. - Be: Kjære Jesus frels meg!
Egil eier ikke tvil. Jeg velger å be med svak stemme. Stemmen er full av gråt. Kjære Jesus........frels meg!
Egil fortsetter å be en liten bønn. Han holder rundt meg.

Litt etter går vi inn i møtelokalet. Jeg er helt sønderknust. Helt på nullpunktet. Jeg føler hverken tro eller tvil. Jeg er helt tom. Helt lettet innvendig. Jeg blåser i om noen ser at jeg griner. Jeg bryr meg ikke om folk lenger nå. Brødrene er helt i hundre selv om møtet er slutt. De ser meg. De roper til Gud mens de holder rundt meg. De leder meg fram til første benk. De ber for meg mens jeg kneler ned. Jeg kjenner mange varme hender på mine skuldre. Men jeg har ingen tanker lenger. Jeg er helt tom. Før vi drar hjem hilser jeg på noen andre hyggelige mennesker som står i gangen.
- Du kommer vel igjen? spør de.
Men jeg vet ikke om jeg kommer igjen. Jeg er bare helt tom.
På veien hjem sier de i bilen: - Er det ikke godt å ha blitt frelst Erik?
Men jeg forstår ikke helt. Er jeg frels nå? Var det så enkelt?


Ting begynner å skje

Noen dager åpner jeg bibelen for å lese. Jeg slår tilfeldigvis opp i Salomos Ordsprog. Her står det mye om visdom og kunnskap.
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap. For visdom er bedre enn perler. Den som akter på ordet skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.

Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte og stol ikke på din forstand.

Boka er åpen for meg. Jeg leser og leser. Det er snakk om virkelig visdom og kunnskap. Kunnskap om Gud. Her er det ikke bare om å gjøre og være dum. Gud vil gi meg kunnskap om seg. Ja, dette var noe annet enn det jeg leste i Første Mosebok for noen dager siden. Eller var det jeg som var blitt forandret? Nå var det jo spennende og inspirerende og lese i Bibelen.

Neste søndag er jeg igjen på møte. En mann kommer mot meg med gråten i halsen. Jeg kjenner ham igjen. Det er bussjåføren.
Så det er du som er blitt frelst sier han, og klemmer rundt meg. Jeg kjørte bussen sist helg og var ikke på møtene, men jeg hadde hørt at en av guttene i gata var blitt frelst og jeg husket ikke hvem du var da de sa navnet ditt. Så det var deg....
Jeg er overveldet av den velkomsten jeg får. Bussjåføren forteller at han har bedt mye for guttene i gata. Da jeg forteller at vi har sett veska hans blir han ordentlig rørt.

Ja, her skulle egentlig historien begynt for et liv sammen med Jesus er ikke noe ensomt og kjedelig liv. Om jeg får tid og lyst så kanskje jeg fortsetter med å skrive om mine mange opplevelser som kristen.

Websidene ble sist oppdatert den 25/03/09.
Ansvarlig for webdesign og innhold Erik Wold. Kontakt meg på e-mail: ew@ew.nu

Hvordan blir jeg en kristen?     www.eyewitness.no