|
| |
De romerske høvedsmennene som er beskrevet i det nye testamentet, er omtalt på en
positiv måte. På gresk er ordet høvedsmann «hekatonarkjos» som betyr
«leder av hundre mann», dvs. en sekstiendedel av en legion.
Høvedsmannen i Kapernaum
Den første høvedsmannen i det nye testamentet møter vi i Matt. 8, 5-10.
Han hadde en ydmyk holdning, samtidig som han visste hvilken myndighet han hadde.
I Luk. 7, 2-10 leser vi at han elsket jødene, og at han hadde bygget en synagoge for dem.
En slik medfølelse som han viste overfor sin slave, var nok meget uvanlig i romerriket.
Høvedsmannen ved Jesu kors
Han bekjente at Jesus var Guds sønn, og at han var rettferdig. Matt. 27, 54 og Luk. 23,
47
Kornelius i Cæsarea
Denne høvedsmannen er omtalt i Ap.gj. 10.
Han hadde mange positive sider:
- han var en from mann
- han og hans familie trodde på jødenes Gud
- han ga ofte almisser
- han ba stadig til Gud
- han var rettferdig, v. 22
- han hadde godt vitnesbyrd
I vers 7 leser vi at han hadde et åndelig samfunn med soldater som sto under ham.
Andre høvedsmenn
Ap.gj. 21, 33-40 Høvedsmannen redder Paulus og lar ham få tale til folket.
Det greske ordet for «den øverste høvedsmann» er «kjiliarkjos» og betyr «leder av
tusen mann» eller «tusenmannsfører».
Ap.gj. 22, 24-28 Høvedsmennene vil slå Paulus, men lar være når de får høre at
Paulus er romer.
Ap.gj. 23 Høvedsmennene redder Paulus fra jødenes hemmelige råd, ved å sende Paulus
til Feliks om natten.
Ap.gj. 24, 23 Høvedsmannen passer på Paulus, at han får ro og at hans egne får tjene
ham.
Ap.gj. 27 Høvedsmannen Julius var menneskekjærlig mot Paulus (vers 3).
Han setter likevel mer lit til styrmannen og skipperen (vers 11).
Han redder Paulus fra å bli drept (vers 42-43).
Bibeltime, 8. oktober 1996
ved Erik Wold
|
|
