|
Jeg vil ingenlunde slippe deg
Det greske språket er ofte mye rikere enn vårt eget språk. Dette er en av grunnene
til at bibelvers kan være noe forskjellig i forskjellige bibeloversettelser. Vi skal her
se på to skriftsteder hvor den greske grunnteksten har en sterkere mening enn mange av
dagens bibeloversettelser.
Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg. Hebr 13,5 (1930)
Slik er dette skriftstedet oversatt i 1930 oversetten fra Det Norske Biblelselskap. Ser
man på den greske teksten finner man ut at det er en forsterket nektelse som blir brukt.
På gresk er det to ord for «ikke». Det ene er ou og det andre er me.
Betydningen av disse uttrykk som altså begge betyr «ikke» kan vi sette opp i en liten
tabell. Slik blir disse ord beskrevet i den store gresk engelske ordboken «Liddel and
Scott»:
ou betyr ikke, brukes ved: fakta, ærklæring, fornektende, absolutt, objektivt
me betyr ikke, brukes ved: vilje, tanke, forkastende, relativt, subjektivt
I skriftstedet over er begge disse ord brukt samtidig, ou me, og dette er den
sterkeste form for nektelse på gresk. Spiller vi litt med tanken kan vi si at Herren
overhode ikke vil forlate oss. Dette gjelder både absolutt og relativt, om vi tenker
subjektivt eller objektivt på det, og både tanken og faktumet står fast. Skriftstedet
ble oversatt slik i den meget kritiserte 1978 oversettelsen:
Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg. (1978)
Når revisjonen av denne oversettelsen kom i 1985 hadde man imidlertid tatt selvkritikk
og endret dette.
Jeg vil slett ikke slippe deg og slett ikke forlate deg. (1985)
Dette siste er ingen dårlig oversettelse, og vi kan glede oss over Guds trofasthet.
Som Paulus sier det i Romerbrevet. «Hverken død eller liv, hverken engler eller
krefter skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet.» Rom 8,36
Den aller ringeste
I vår lille serie skal vi nå gjøre det enda vanskeligere og se på enda et sterkt
uttrykk fra Det Nye Testamentet. Til å begynne med skal vi repetere litt gramatikk. Selv
om de fleste har lært endel grammatikk på skolen er vel mye av dette gått i
glemmeboken. Flere hopper kanskje av nå, men om du leser videre skal vi skal se litt på
gradbøyning av adjektiver.
Disse bøyes på gresk som på norsk i Positiv - Komperativ og - Superlativ. Et par
eksempler som gjør det mer forstålig: rik - rikere - rikest, liten - mindre - minst.
Disse tre formene utgjør gradbøyningen eller komparasjonen. Vi bruker disse uttrykk i
vår dagligtale for å beskrive ting eller substantiver som det heter i grammatikken.
Vi skal nå se på et uttrykk som apostelen Paulus bruker i Efeserbrevet 3,8. «Jeg som
er den minste av de hellige..» (1978 overs.). Ordet som Paulus bruker her er elachistotero.
Dette er altså oversatt med den «minste» eller «ringeste». Ser vi på bøyningen av
dette adjektivet finner vi to endelser. -isto -tero. Den første er endelsen for
superlativ og den siste er endelsen for komerativ. Med andre ord er dette smør på flesk
og uttrykket betyr rent bokstavelig «ringere -este» eller den «ringere enn den
ringeste». Om vi hadde skrevet noe slik på norsk ville det jo blitt et ikke eksisterende
ord. I NT gresk tar ofte forfatteren seg slike friheter og nye ord blir dermed dannet.
Dette er litt uvant for oss, men på gresk er dette helt vanlig.
Paulus er altså ikke bare liten eller minst, han er mindre enn den minste av de
hellige. Dermed blir de fleste norske oversettelser for svake. Den gamle oversettelsen fra
1930 skriver: Meg den aller ringeste av alle de hellige.... Dette er kanskje den
beste oversettelsen av dette vers. 1988 oversettelsen fra Norsk Bibel skriver bare « ..den
minste av de hellige». Har du flere oversettelser hjemme? Sjekk dette skriftstedet.
|
