[1] Kvaliteten på den lokale menighet kan variere. I det Nye Testamentet finner vi menigheter som er svært forskjellige. I korintermenigheten var det alt fra incest til uorden, mens stridene raste og man gikk til rettsak mot hverandre. De ser også ut til å være svært innadvendte og lite gavmilde. Paulus forkynte uten vederlag 2Kor 11:7 evangeliet, mens brødrene i en makedonsk menighet ga han støtte og hjelp. Mens korinterbrevet er full av advarsler og refs så er Filippenserbrevet av en helt annen art. Filippensermenigheten ser ut til å nærmest være en fullkommen menighet. I alle fall så forteller Paulus at vennene i Filippi sto med ham gjennom alle tider og alltid støttet ham. Hvordan er din menighet. Er du med på å gjøre menigheten til en korintermenighet med sladder og stridigheter eller er du med i en filipensermenighet med misjonsvirksomhet og en stødig kurs.

[2] Paulus fant ofte menigheter de steder han kom. Noen var enkle, helt uten bygning eller eiendom. Apgj 16:13. Andre hadde ikke kommet så langt på veien Apgj 19:2 og noen lå på fjerne steder Apgj 28:13-14. Hovedkvarteret i Antiokia var derimot rikt utrustet med både profeter og lærere. Apgj 13:1.

[3] Lignelsen om perlen i Matt 13:45-46 forteller om en mann som lette etter gode perler. Han fant en kostelig perle og kjøpte den. Mange bibeltolkere mener at lignelsen skal forståes slik at mannen er Jesus og perlen er menigheten. Menigheten er verd mer enn perler.

[4] På gresk så betyr ordet menighet (gr:ekklesia) den utvalgte. Ordet er også et hunkjønnsord. I Johannes andre brev så skriver Johannes til en frue som er utvalgt. Den eldste -- til den utvalgte frue og hennes barn, som jeg elsker i sannhet. 2Joh 1:1. Dette blir på en måte menigheten (ekklesia) i en frues skikkelse. Det er altså mulig at Johannes her rett og slett skriver til en menighet og ikke til en bestemt frue slik det ellers ser ut til.

[5] Jesus lå i en lånt krybbe, han forkynte på en lånt prekestol, han lå i en lånt grav og han eide ikke noe av jordisk gods. Men menigheten kjøpte han og det med sitt eget blod. 1Pet 1:18-19. Så mye var menigheten verd for ham. Menigheten tilhører derfor Jesus.

[6] Gud stoler på menigheten. Han har ingen andre enn de frelste til å forkynne sitt evangelium.

[7] Den fullkomne menighet har alltid framgang tross problemer og vanskeligheter. Apgj 6:7.

[8] Menigheten skal tekkes Herren og ikke mennesker. Ef 6:6.

[9] Menigheten er trofast inntil døden. Åp 2:10

[10] Hun er aktiv. Hun sørger for 31:13, hun henter 31:14, hun står opp 31:15 hun gir 31:15, hun tenker 31:16, hun tjener 31:16, hun planter 31:16, hun tar fatt 31:19 hun åpner 31:20 hun rekker ut 31:20, hun leverer 31:24.

[11] Menigheten er her en PRODUSENT. Senere er hun en IMPORTØR 31:14, VISJONÆR 31:16 og EKSPORTØR i 31:24. Hun sørger for at det er nok råmaterialer og det mangler ikke på muligheter til å skape noe. Her jobber hun ut fra råmaterialene og er dermed en produsent. Menigheten må kunne produsere egne varer. Her tenker jeg på at menigheten må fostre tjenere, evangelister og de egenskapene som trengs i menigheten. Og Gud satte i menigheten først nogen til apostler, for det annet profeter, for det tredje lærere, så kraftige gjerninger, så nådegaver til å helbrede, til å hjelpe, til å styre, forskjellige slags tunger. 1Kor 12:28. Men disse tjenester og gaver må vokse fram i menigheten.

[12] Paulus hilser og roser dem som arbeidet i menigheten. Rom 16. Profeten Jeremias fikk beskjed om å gå til pottemakeren for å høre Guds ord. Jer 18:1-6. Han dro ikke til universitetene eller til datidens fakulteter, men til pottemakeren som arbeidet. Hos mannen som arbeidet fikk Jeremias budskapet fra Herren.

[13] Har sin lyst i Herrens lov Salme 1:2

[14] Mitt skip er lastet med…Slik lyder den kjente barneleken. Dette skipet er lastet med velsignelse. Menigheten har alt som behøves til livets opphold. Paulus skriver mye om hva som må finnes i menigheten. Les bl.a. 1Kor kapittel 12 og 14.

[15] Menigheten IMPORTERER her varer fra fjerne steder. Det er viktig at brødet, livets brød blir hentet fra det himmelske og at menigheten ikke lever på sine egne prestasjoner.  Jeg er livets brød sa Jesus Joh 6:48-50. Dette er det brød som kommer ned fra himmelen. Det er alltid en fare for at menigheten blir for opptatt av de nære ting og glemmer å hente kraft og forsyninger fra himmelens rike. Men den ”gode menighet” henter altså sitt brød langveisfra.

[16] Hun er effektiv, menigheten preges av orden og system. Alt er lagt til rette fra ledelsens side og tidlig om morgenen er alt klart for dagens arbeid. Dette blir prioritert fremfor alt annet. Her vet alle hva de skal gjøre.

[17] De som tilhører menigheten får sin føde av henne. Hun har noe å gi til medlemmene og de får åndelig kost slik at de kan bli helliggjort og virke for Herren i det daglige.

[18] Menighetsledelsens viktigste oppgave er å tilrettelegge arbeidet slik at medlemmene kan fungere og få brukt sine talenter, sine visjoner og sine gaver i Herrens menighet. Les om Paulus formaninger til lederne i 1Tim og Titus brev.

[19] Hun holder ikke bare på med det nærværende, men hun har planer, visjoner og drømmer for framtiden. Hun vil videre. Hun tenker framover og inntar nye områder i den åndelige verden.

[20] Hun har ikke tomme drømmer eller overflatiske visjoner som mange lett kan bli ledet til i våre dager. Men det hun tenker på det får hun. Det blir resultater i det synlige av det som hun først har mottatt i sitt indre åndelige sinn.

[21] Det hun tjener blir ikke brukt til hva som helst, men hun investerer i en vingård. Det er dette menigheten skal bruke sine midler til. Den skal ikke investere i menneskelig luksus og samle til sin egen organisasjon, men investere i ting som kan spire og gro. Menigheten skal vinne sjeler og ikke jordisk rikdom. Flere av lignelsene i NT handler om vingården. Matt 21:28-30 Luk 13:6-9 Joh 15:1-8.

[22] Samme uttrykk er brukt i Ef 6:14 og 1Pet 1:13. Sannhet og kraft er det som skal binde vår kledning sammen.

[23] Derfor, rett de hengende hender og de maktløse knær, Hebr 12:12. Våre hender skal være sterke og løftet mot himmelen. Les om Mose hender som ble slappe under striden mot Amalek. 2Mos 17:8-13.

[24] Menigheten kjenner i ånden hvordan det står til. Hun merker i sin ånd hvordan tilstanden er i menigheten.

[25] Herren velsigner menighetens arbeid. Derfor går det godt og arbeidet lykkes.

[26] I Apgj 20:7-11 taler Paulus i en sal med mange lamper. Han taler ikke bare til midnatt, men holder på å formane brødrene og søstrene helt til morgenen gryr. Høy aktivitet er et sunnhetstegn i Guds menighet. Jeg husker selv vekkelsestider i min egen menighet. Når vi kom på morgenen for å jobbe hendte det at vi møtte andre brødre eller søstere i døra på vei hjem. For ikke så lenge siden var vi i en menighet i sydindia. Der var det bønnemøte 24 timer i døgnet. Alltid var det åpent og aktiviteten gikk døgnet rundt.

[27] Misjonen står sentralt i menighetens virke. De som har behov og de som er fattige blir ikke glemt av henne. Den første menighet i NT er her et forbilde for oss. De delte alt og ga til de trengende. Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles, og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til, Apgj 2:44-45. Den tidligere nevnte makedonske menigheten i Filippi er også et forbilde når det gjelder misjonsvirksomhet og hjelp til trengende. De ga villig og over evne for å støtte Guds sak. Fil 4:15-16 2Kor 8:1-5.

[28] Hun frykter verken prøvelser, kulde eller vanskeligheter. Menigheten har nemlig en beskyttelse som hindrer kulden å komme inn. Mange menigheter lever i frykt. Noen steder frykter man for forfølgelse og ugudelig lovverk. I vår del av verden frykter man ofte økonomiske forpliktelser og uro i menigheten. Men den fullkomne menighet i dette kapittel vet at hun er beskyttet.

[29] Skarlagenfarget ull Hun har kledd hele sitt hus i blodet. Blodet beskytter for alle farer. Det er ingen ting som varmer så godt som ull. Denne ullen er egenprodusert (vers 13) og ikke kjøpt inn. Husk også at for å få ull så må man ha et lam eller et får. Blodet fra det slaktede Guds lam beskytter og gir seier under alle vanskeligheter.

[30] Menigheten er ikke bare en PRODUSENT og en IMPORTØR, men her ser vi at hun er en EKSPORTØR. Hun selger og leverer varer til kjøpmannen. Den ”gode menighet” sender ut både evangelister, apostler, profeter og misjonærer. Ordet apostel betyr for øvrig ”utsending”.

[31] Paulus taler indirekte om sannhetens belte i Ef 6:14
I Apostlenes gjerninger står det om en profet ved navn Agabus som binder seg selv med Paulus belte og profeterer ved dette hvordan Paulus framtid vil bli. Apgj 21:10-11. Det profetiske belte utgår fra menigheten.

[32] Kraft og verdighet er et flott uttrykk. Med dette kler den ”gode menighet” seg. Hun har kraft ikke bare i medgang, men også i motgang.

[33] Mange menigheter i dag frykter for framtiden. Hvor ofte prekes det ikke over hvor vanskelige tider vi har og hvor ille framtiden vil bli. Men den ”gode menighet” bare ler av framtiden. Når Jesus taler om endetiden sier han: Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til. Luk 21:28. Hun har stabilitet, kraft og stryke. Hun ser lyst på framtiden, uansett hva som vil møte henne. Les også hvordan Gud selv ler når hedningene reiser seg mot hans salvede. Salme 2:1-8

[34] Menigheten taler visdom. Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår. 1Kor 2:6. Hvordan visdommen taler kan du også lese om i Ordspråkene kapittel 8.

[35] Det er lett for en menighet å bare tale i nidkjærhet. Men her brukes det flotte uttrykket ”kjærlig formaning” om hva som er på den gode menighets lepper. Rom 15:30 2Kor 13:11. Vi leser gjennom hele Apostlenes Gjerninger hvordan Paulus og de andre apostlene formante alt folket. Paulus formante efesermenigheten gjennom tre år. Våk derfor, og kom i hu at jeg i tre år ikke holdt op, hverken natt eller dag, å formane hver eneste en med tårer! Apgj 20:31.

[36] Tungen er et farlig våpen. Jakob formaner om dette i Jak 3:1-12

[37] Menighetens ledelse evaluerer kontinuerlig tilstanden i menigheten. Menigheten er klar til å sette inn tiltak der det trengs.

[38] Det er ikke tilstanden i alle andre menigheter som hun holder øye med, men hun holder øye med hvordan det går til i menighetens hus. Man må først og fremst beskikke sitt eget hus før man kan dømme andre. Matt 7:1-5

[39] Dovenskaps brød eter menigheten ikke. Den gode menigheten er her et forbilde. Mange menigheter er dessverre preget av slapphet og dovenskap. Men det er ikke Guds vilje at menigheten skal se ut som om den går på valium eller andre bedøvende stoffer. Gud vil at sin menighet skal være ivrig og i virksomhet.
Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren! Rom 12:11

[40] Både de sjeler som er født i menigheten og Jesus selv i himmelen roser menigheten. Dette er vel det fineste vitnesbyrd en menighet kan få.

[41] På samme måte som en kvinnes ytre vil tape sin glans etter som årene går vil også menighetens ytre bli preget av tidens tann. Fine lokaler med tepper, marmorgulv og malerier vil tape sin glans, men menighetens åndelige frukter vil bestå til evig tid. Det er de himmelske resultatene som teller. Og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid. Dan 12:3

[42] Menigheten er respektert i nærmiljøet og i byen som hun tilhører. Dette er ikke på grunn av ordene som blir talt, men de gjerninger som blir utført av menigheten. Vi leser om den første menighet: Av de andre vågde ingen å holde sig til dem; men folket priste dem. Apgj 5:13