"I det franske språk har vi ingen ord sterke nok til å
beskrive denne gjerning, men de som iverksatte det, har gjort en forbrytelse mot sitt eget
fedreland." M. Freund-Valade, 21. juni 1944
Det var en varm sommerdag i den franske byen Oradour den 10. juni 1944. Klokken var to
på ettermiddagen og barna hadde kommet hjem fra skolen. Det hadde alltid vært rolig
denne byen. Ingen konflikter og de tyske okkupasjonsstyrkene var sjeldent i dette
området. Plutselig kommer en rekke tyske væpnede biler kjørende inn i den lille byen.
Tyskerne kommanderer at alle skal stille opp på Champ de Foire, en grønn plen midt i
landsbyen. Alle Oradours 247 skolebarn adlyder, bortsett fra en liten gutt. Han hadde
møtt tyskerne før i grensebyen Lorraine så han fløy og gjemte seg.
Han ble den eneste av barna som overlevde...
Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg entret denne byen som nå er
som et slags museum. De inntrykkene jeg fikk satt i meg i mange dager etter dette
besøket.
Ingen ting er endret siden 10 juni 1944. Alt er som dagen etter den
grusomme massakeren. Over alt sto det plakater med ordene "REMEMBER" og
"SILENCE". Alt var stille i byen.
Mennene ble skilt fra kvinner og barn som ble ført inn i kirken. Noen
syklister 4 gutter og ei jente som passerte gatene i byen led samme sjebne. Ingen
tilreisende kom levende ut av Oradour denne junidag.
Plutselig blir det gitt ordre at
mennene skal likvideres. Som av et mirakel er det fem menn som overlever.
Min sønn som ikke forsto noe av hva som hadde foregått idenne byen satt
å lekte stille for seg selv. Også han bare visket når han skulle si noe til oss. I
denne byen rådet en total stillhet.
Kvinnene og barna sitter innelåst i kirken. Dette er et hellig sted, men
utenfor høres det skudd av automatvåpen. Hva skjer med mennene deres?
Plutselig går
døra opp og tyskerne avfyrer en kasse med håndgranater inne i kirken. Gjennom vinduet
skyter de skarpt på de forsvarsløse barna og kvinnene. Til slutt setter de fyr på hele
kirken.
En kvinne klarer mirakuløst å kaste seg ut av vinduet bak alteret. Hun lander på
føttene og en annen kvinne kaster sin baby ned til henne. "Redd mitt barn"
roper hun fra det brennende bygningen. Men for sent, tyskerne oppdager den flyktende
kvinnen, og hun og babyen blir skutt.
En annen kvinne klarer å kaste seg ut av vinduet og klarte å få gjemt
seg selv om hun var sterkt skadet. Hun var den eneste av de 500 kvinner og barn som
overlevde.
Utenfor kirken henger denne plakaten som påminner om hendelsen.
Det er vanskelig å finne noen forklaring på hvem som ga orderen og hva
som motivet var for denne massakeren. Det ble påstått at det var funnet våpen i en
garasje og at det hadde vært opptøyer i byen, men dette skyldes nok en forveksling med
en annen by med nesten samme navn.
SOUVIENS-TOI ---
REMEMBER
Glem aldri Oradour!
Websidene ble sist oppdatert den
25/03/09.
Ansvarlig for webdesign og innhold Erik Wold. Kontakt meg på e-mail:
ew@ew.nu
