| Før turen så tok vi en titt på kartet. Vi skulle gå i
et svært kupert landskap før vi til slutt ville komme til Kjeragbolten.
Turen var beskrevet som krevende og vi var ikke akkurat vant med å gå i
fjellet. Vi kom jo tross alt fra det flate Østfold. |
 |
 |
Det begynte med en relativt bratt stigning. Heldigvis
så var det nå hengt opp en kjetting som man kunne holde seg fast i. |
| Stien var lang og det var ikke like lett å gå alle
steder. Vi var ikke alene på fjellet denne torsdagen. |
 |
 |
Underveis så var det flotte
utsiktspunkter over Lysefjorden. Innerst i Lysefjorden ligger Lysebotn.
Denne lille bygda er nå svært fraflyttet etter at kraftverket ble
automatisert. Det er nå den lille campingplassen som nå holder liv i
bygda. Her samles basehoppere fra hele verden for å springe ut fra de
bratte klippene. |
| Når vi nådde toppen så var naturen enda mer
spektakulær. Fra disse klippene hoppet de vågale basehopperne ut. Vi
møtte en australier som hadde hoppet fra de fleste bygninger og fjell i
hele verden. Han hadde mistet sin gode venn i trollveggen for noen uker
siden, men dette hindret ham ikke fra å fortsette sin ekstreme hobby.
Disse folka levde virkelig på grensen mellom liv og død. |
 |
 |
Etter å ha samlet litt mot så våget også kona seg ut
på kanten for å titte ned den tusen meter høye fjellveggen. |
| Ikke langt unna så fant vi den berømte Kjeragbolten.
Dette eiendommelige naturfenomen var meget spesielt. Mellom de to
loddrette fjellveggene så har denne steinen kilt seg fast. Under steinen
så er det 1000 m rett ned. Kvinnen på bildet er en ukjent vågal dame som
vi tok bilda av der hun satt så kjekt på Kjeragbolten. Selv våget vi oss
ikke utpå. |
 |
 |
Neste dag så vi Kjeragbolten fra båten når vi seilte
ut Lysefjorden. |
| Lenger ut i fjorden så ligger verdens lengste trapp.
Langs rørene opp fjellsiden så er det en trapp med 4444 trappetrinn. |
 |
