| Fra hotell leiligheten vår i Naxos hadde vi flott
utsikt mot vulkanen Etna. Man blir aldri trett av å se opp mot Etna der
hun rager 3300 m over landskapet. Det stiger alltid svovelrøk opp fra
toppen av Etna som er Europas største vulkan. Landsbyene langs fjellet
er svært preget av vulkanen. Det er nemlig fortsatt utbrudd, men magmaen
har ikke kraft nok lenger til å nå toppen på 3320 moh. Utbruddene kommer
derfor gjennom sprekker og krater lenger ned på sidene. I år 2002 brøt
det ut et relativt kraftig utbrudd på nordsiden av Etna. Det kan ses på
forhøyningen til venstre på bildet. |
 |
 |
På sydsiden av vulkanen var det tydelig å se store
ødeleggelser på bygninger og veier. Det er derfor svært risikabelt å bo
på Etnas skråninger. Men siden utbruddet i 1669 så har det faktisk ikke
gått tapt menneskeliv. |
| Lavastrømmen i 1992 beveget seg 30-50 meter i timen,
men det er ikke mye man kan gjøre for å stanse de veldige kreftene som
er i bevegelse. De som bodde i dette huset var svært heldige.
Lavastrømmen hadde stanset bare meter fra huset. |
 |
 |
Vi kunne kjøre opp til ca 1800 meter på nordsiden før
vi måtte gå inn i spesiallagde kjøretøy som tok oss videre opp mot
toppen. Det kostet litt penger, men etter å ha prutet ned prisen litt så
valgte vi å ta turen helt opp til observatoriet som ligger i 2800 meters
høyde. |
| Veiene var svært provisoriske. Det er selvfølgelig
ikke noe vits å lage noen flotte veier her oppe siden det er så ofte
utbrudd fra Etna. Veien må stadig legges om etter hvert som landskapet
endrer seg. |
 |
 |
Alpintannlegget fikk hard medfart under utbruddet i
2002. |
| Observatoriet på 2800 meters høyde er nå ubetjent.
Selve kontrollsenteret ligger nå i Catania og her overvåker man nøye
vulkanens aktivitet. Det var en fryktelig vind når vi var på toppen, vi
måtte nesten holde oss fast for ikke å blåse overende. |
 |
 |
Her er vi ved et av kratrene som kastet ut magma i
2002. Vår guide gravde noen centimeter ned i den sorte sanden og tok opp
en liten sten på størrelse med en knyttneve. Han tok så fram en
vannflaske og helte over stenen. Da hørte og så vi at det freste og
dampet fra den hule stenen. Den var nemlig langt over hundre grader
varm. Det var en meget spesiell opplevelse. |
| Hver dag så vi opp på Etna fra forskjellige steder på
Sicilia og da vi fløy hjemover så vi hvordan hun reiste seg over skyene
og nesten vinket forvell til oss. Vi hadde fått et spesielt forhold til
denne "gamle dame" som ruver over landskapet på øya. |
 |
 |
På veien hjem passerte vi også Napoli med den mektige
Vesuv. Vi har vært opp på denne vulkanen også, men det er nå over 20 år
siden. Vesuv ødela byene Pompeii og Herkulaneum i år 79 e.Kr. Den gang
ble mange mennesker begravd levende i asken og lavaen som falt ned.
Senere ble byene gravd fram og man kan nå se hvordan folk levde og døde
i år 79. Det har nå ikke vært noe utbrudd siden 1944 på Vesuv. Krateret
var godt synlig fra flyvinduet. |
