| Verdon Canyon er noe av det mest spektakulære man kan
se i Europa. På den greske øya Kreta hevder man at Samaria kløften er
europas lengste kløft, men dette stemmer ikke. Verdon Grand Canyon er
lenger, den er faktisk 21 km lang.
Verdon Canyon is one of the most spectacular places
in Europe. The Samaria gorge on Crete is claimed to be the longest gorge
in Europe, but this is not true. The gorge of Verdon is longer, 21 km
long. |
 |
 |
I bunnen av kløften renner elven Verdon. Lenge var
deler av kløften helt ukjent. Først i 1905 klarte E.A. Martel å utforske
hele kløften og allerede i 1918 anla man en sti der hvor Martel hadde
vandret. Siden har denne stien som går delvis langs vannet mellom de
merkede punktene på kartet, blitt kalt Martel stien eller Martel path på
engelsk. For 15 år siden hadde vi sett sydsiden
av kløften fra bil. Siden den gang har det vært min drøm å engang gå
igjennom hele kløften å se denne storslåtte naturen på nært hold. Denne
gangen skulle det lykkes. Jeg skulle endelig få mulighet til en
kløftevandring i Europas største kløft sammen med familien.
E.A. Martel was the first to carry out a complete survey
of these gorges in 1905. Few years later a path was marked at the places
i went. This was named the Martel path. It was now 15 years since we saw
this place from our car on the south side. Since then it's been my dream
to walk through the gorge and look at this remarkable nature. |
| Ingen av oss var spesielt godt trent. Men likevel så
valgte vi å trå til med denne fysiske aktiviteten. Et diagram som viste
høydeforskjellene på turen sto ved Point Sublime hvor vi startet. Vi
gikk altså fra øverst i kløften og sydover dvs. fra høyre på bildet og
mot venstre- Som du ser går stien mye opp og ned og den avsluttet for
oss med en meget bratt og lang stigning opp til La Malin.
None of us was trained for this exercise, but we still
took the change to walk the 17 km from Point Sublime to La Maline. The
diagram shows the height differences on our walk down the gorge. |
|
 |
Etter å ha parkert bilen ved Point Sublime startet vi
vandring. Vi bodde ved kysten i Frejus, men det var bare ca 2 timer å
kjøre til Verdon. Den trange Samson korridoren var det første vi møtte
på Martel stien. We lived in a
house in Frejus, but that was only two hours driving to Verdon. The
narrow Samson corridore was the first we met on our walking on the
Martel path. |
| Her er noen av plakatene og informasjonstavlene som
vi så underveis. Selve Martel stien var merket med en horisontal hvit og
rød strek. Det var ikke vanskelig å finne fram.
Plakatene fortalte oss at gjennomsnitts tiden for å gå Martel stien var
7 timer. Vi regnet med å bruke en del lenger tid siden ingen av oss var
trenet til dette. Several signs and
posters was on the path. We were not trained for this so we had to
calculate some extra time. 7h hours was the scheduled waliking time for
La Maline. |
 |
 |
Dette er den gamle stien gjennom Samson korridoren.
Vi benyttet ikke denne. Her er det meget farlig å gå.
This picture taking from an opening in the tunnel shows
the old path through the Samson corridore. We did'nt walk here. This
path is very dangerous. |
| Isteden har man hugget ut 3 tunneler slik at man
kommer fram langs Verdon elven. Likevel hang det plakater med kraftige
advarsler om at dette var en meget krevende løype og at man ikke har
noen muligheter for å avbryte turen når man først har kommet midt ned i
kløften. Det finnes faktisk ingen annen vei opp utenom Martel stien. Den
siste tunnelen var delvis full av vann og dette skapte litt problemer
for oss. Vi hadde med oss lommelykt og denne var helt nødvendig i de
kilometer lange mørke tunnelene. A safer way
was through these tunnels. We walked through 3 of them. Once you start
walking this route its no short cut to esacape from the path. You simple
have to walk the whole way. High mountains was surrounding us. The last
tunnel was partly filled with water and that made it a little difficult
for us. We were happy that we brought a torch with us. |
 |
 |
Turen skulle vise seg å være meget variert. Noen
steder var det åpent slikt som her, mens andre steder var det frodig
mens stien var dekket av grønne trær. Noen steder var det sol og varmt,
men de fleste steder var temperaturen svært behagelig. Dette til tross
for at tidspunktet var slutten av juli. Noen steder var det lyst og
sommerlig, men bare sekunder senere gikk stien plutselig inn i skyggen
av fjellet og man fikk en hel annen følelse. Og midt i tunnelene var det
mørkt og kaldt. It was a lot of variation in
the nature. Some places was open like this, but other places was more
overgrown by threes and bushes. Some places was sunny and hot while
others was dark and cold. So all the way everything was rapidly changing
giving us a different feelings as we went further on the Martel path. |
| Bilder kan aldri gjengi følelsen av å være omsluttet
av slike fjellvegger som vi opplevde i denne kløften. Nederst i kløfta
varierte bredden mellom 6 og 100 meter. Øverst var avstanden mellom
klippene mellom 200 og 1500 m. Dybden i kløfta varierer mellom 250 og
700 m. Pictures can never show the feeling we
had while we walked surrounded with these high mountains. The with of
the gorge varies from about 6 to 100 m (20 to 320 ft.) and at the top of
the cliffs from about 200 to 1500 m (650 to 5000 ft.). The depth from
the edge of the plateau varies from about 250 to 700 m (800 to 2500 ft.) |
 |
 |
Vi fulgte Verdon elven hele veien, men vi var helt
nede ved elvebredden bare noen ganger. Som regel lå elven utilgjengelig
under oss der vi gikk på stien langs den bratte fjellveggen.
We followed the river all the time. A few times we
were down to the riverside, but most of the time the river were flowing
under us as we followed the narrowed path on the mountain sides. |
| Etter drøye to timers vandring tok vi vår første
skikkelige pause. Tidligere hadde vi bare hatt noen korte stopp for å ta
bilder eller for å plastre såre føtter. Vi møtte endel andre vandrere
også, men det var ikke veldig folksomt i kløften. Men mange stanset her
på dette fantastiske stedet. Vi hadde med oss mat og drikke, men vi var
usikre på hvor mye vann vi måtte ha med. Vann er tungt å bære, men man
kan ikke risikere å råke opp for vann nede i kløfta.
After more than 2 hours walking we took our first real
break. We had earlier just had some small breaks to fix our feets etc.
We met some people, but the gorge was not very crowded this day. We
didn't take the risk to drink from the river so we had to carry a lot of
water on our journey through the gorge. |
 |
 |
| Vi passerte den ene perlen etter den andre. Her
sitter jeg og koser meg med en fantastisk utsikt. Kameraet fikk
dessverre bare med seg noen glimt av den storslåtte naturen. Over meg
var det enorme fjellvegger. We stopped at
many beatiful places. |
 |
 |
Langs stien passerte vi en rekke huler. Denne hulen
benyttet flere som toalett. Det var nemlig ikke lett å finne en avsides
buske under denne delen av stien. Stien var som regel bratt og smal uten
avstikkere. Along the path we passed many
caves. Some people used this cave as a toilet. It was not easy to find a
three on a lonely place since the path was so narrow and the hillsides
so heavy. |
| Etter matpausen steg stien ganske høyt igjen og
dermed fikk vi et flott overblikk over deler av terrenget vi hadde gått
igjennom. After the break the path went high
again and we got a beautiful overview our the places we had passed. |
 |
 |
I taket på denne fjellveggen hadde en fugl bygd seg
et rede. Innimellom dukket det opp et nebb og et lite hode ut av den
lille sprekken på størrelse med en hånd. A
bird have made a small nest in the roof of the cave. Suddenly we saw a
little head comming out. |
| Siste del av turen skulle vise seg å bli vesentlig
mer anstrengende enn første halvdel. Plutselig sto vi foran ca 240 meget
bratte trappetrinn som vi måtte forsere. Vi skulle nå mer eller mindre
rett opp denne fjellveggen i en liten smal sprekke. Da vi nådde toppen
så vår sønn denne plakaten. Han regnet med vi var stort sett ferdig med
den harde turen etter alle disse timene, men vi var altså ikke mer enn
ca halvveis. Det var 4 timer tilbake og 3.5 timer fram til La Maline.
The last part of the trip was much harder than the
first. In front of us here was 240 very steep stairs. When we finally
got on the top our son saw this sign. He had calculated that we were
soon at the end of the trip, but this sign showed something else. 4h to
go back and 3.5h in front. We were just half the way after all these
hours. This was a tough message written on iron. |
 |
 |
Selv om det var skummelt gikk det for så vidt veldig
greit å komme forbi disse bratte trappene. Men det var helt umulig å gå
forbi de vi møtte. De som var på vei nedover slet også veldig. VI måtte
gå forbi hverandre på de små plattformene som var midt i trappene.
We had to wait for passing people on the small
plattform between the stairs. It was simply to narrow to meet somebody
in the middle of the heavy stairs. |
| Etter trappene gikk det raskt nedover igjen før vi
igjen måtte gå bratt oppover igjen, denne gang ved hjelp av et tau som
var festet i noen stolper. After the stairs
we went down, but suddenly up again. This time we had to hold unto a
rope above us. |
 |
 |
Plutselig så vi Mescla balkongen på sydsiden av
Verdon-kløften. Høyt oppe kunne vi skimte små skikkelser som så ned på
den eiendommelige naturen. On the top of the
cliffs we suddenly saw the Mescala balcons. It was dfficult to see the
small people looking down to us. But I doupt that they could see us. The
gorge is so big and the mountains so high. An unforgetable time on the
journey. |
| Selv måtte vi fortsette å klatre både opp og ned i
det ulendte terrenget. Det tok mye lenger tid å gå ned en bratt stigning
enn det ville ta å gå opp den samme veien. Fra tidligere fjellturer
hadde vi erfart det samme. It was more
difficult to go down a hang than to climb up. Going down was much more
time consuming. We already knew this from mountains trips in Norway. |
 |
 |
Vi tok en siste rast, spiste opp resten av nistematen
og drakk opp mesteparten av drikken vi hadde med oss. Nå var det stort
sett bare den bratte oppstigningen til La Maline igjen.
The rest of the food and nearly all the water was
consumed at the last break on the riverside. Now it was only a heavy
road up to La Maline. |
| Høyt oppe over oss gikk veien vi hadde kjørt på 15 år
tidligere. Her var det hugget ut tunneler hvor bilveien gikk. Herfra kan
man se ned i kløften. Men dette var meget høyt over der vi satt.
High above us we saw the car road and the tunnels in
the mountain. Here its a beautiful view of the gorge. We stopped up
there 15 years ago and the memory of the sigth had brought us to the
place we were now. |
 |
 |
 |
På vei opp fikk vi et fantastisk overblikk over den
enorme kløfta. Det som er så spesielt er at Verdon-kløfta dukker så
uventet og plutselig opp i terrenget. Når man kjører på sydveien så
passerer man jordet med både sau og vegetasjon før man plutselig ser at
landskapet totalt endrer seg. On the way up
to La Maline I took this picture of the gorge. |
| Det var utrolig deilig å komme fram til den lille
restauranten i La Maline. Det er ingen byer i nærheten, ingen bebyggelse
og stedet ligger altså svært øde og bilen vår var nå altså på
parkeringsplassen øverst i kløfta ved Point Sublime, 20 km unna. Vi
oppdaget raskt at den siste bussen hadde gått for en halv time siden, og
ingen taxier gikk denne dagen fikk vi høre. Vi hadde altså et problem.
Vi hadde gått i 7.5 timer (inklusive 1.5 time pauser) og vi var lite
motiverte til å gå enda 2 mil. Vi spurte alle i restauranten, men ingen
skulle nordover. Dessuten var veien enveiskjørt så ingen kjørte nordover
på denne veien. Eieren av restauranten var imidlertid en hyggelig kar
som hjalp oss da vi ikke hadde noen utveier på vært problem. Han sa seg
villig til å kjøre oss tilbake til bilen. Dermed ordnet det hele seg.
Arriving at the small restaurant of La Maline we had
one more problem. The last bus had left and the taxi was not running
this day. After walking 7.5 hours we were not motivated to go another 20
km. But the owner of the restaurant drove us back to our car at Point
Sublime. |
 |
 |
På veien tilbake tok jeg dette bildet av kløfta som
vi nettopp hadde gått i. From the car on our
way back I took this beautiful picture of the gorge we just had walked
through. |
| Her gikk vi altså fra det øverste punktet Point
Sublime til La Maline nederst i bildet. Dette hadde vært en fantastisk
opplevelse. En drøm hadde nå gått i oppfyllelese.
Here you can see the route we had went through. From the
top Point Sublime to La Maline down on the map.
Please feel free to send me a comment on my e-mail,
ew@ew.nu |
 |
