Visdommens Frue og Dårskapens Skjøge

[1] Synden velger seg ut de letteste byttene først. Her vises ingen barmhjertighet eller forståelse for de ressurssvake. De med mindre forstand og de som er unge blir fort et lett bytte for ondskapen.

[2] Allerede her er den uforstandige gutten i et farlig farvann. Her blir han et lett bytte.

[3] Vi hører ikke natten til… de som drikker er drukne om natten… 1Tess 5:5-8

[4] Klærne avslører hvem hun er. Synden skjuler ikke sin identitet, den står frimodig fram, men ordene er svikefulle og de fagre løftene blir aldri oppfylt.

[5] Legg merke til hennes strategi:

1.        Hun er kledd slik at hun frister menn. 7:10

2.        Hun står fram med frekkhet og kysser ham. 7:13

3.        Hun inviterer ham hjem til seg. 7:16-18

4.        Med sin list så svarer hun på alle hans motforestillinger. 7:19-20

5.        Hun overtaler ham med glatte ord. 7:21

6.        Hun fanger ham i sitt garn. 7:23

Lær deg å kjenne igjen fristelsens strategi og fly fra den så raskt som mulig.

[6] ”Vill og kåt” er et uttrykk mange ikke er klar over finns i Bibelen. Disse avsnitt i Ordspråkene viser at dette er høyaktuell lesing for oss moderne mennesker. Bedre enn dette kan ikke det utsvevede liv beskrives.

[7] Et av syndens følger er uro. Jesus ønsket å gi oss ro og hvile for sjelen. Matt 11:29

[8] Frekkhet er et av syndens kjennetegn. Det legges ikke skjul på noe. Avsnittet som straks følger om umoralen i hjemmet, mens mannen er på reise er meget sterk lesing.

[9] Dette er dessverre ikke Guds søken slik vi finner i lignelsene i Luk 15 eller i uttrykket ”Den som leter han finner” i Luk 11:10

[10] Egyptisk lin, kostbart og fint. Es19:9 Esek 27:7

[11] De færreste har vel hørt om at noen har ”kanel i senga”. På denne tiden var nok dette det flotteste av både dufter og tepper. Sammenligner vi det vi leser her med Den store skjøge i Johannes Åpenbaring kapittel 18 finner vi noe interessant. Les Åp 18:13. Her nevnes de samme parfymene som i dette vers. Disse parfymer blir også nevnt i ”brudesalmen” Salme 45:9.

[12] En klar og lokkende tale. Her legges ikke noe i mellom. Det er klar tale over hva det dreier seg om. Synden er ikke flau over å beskrive hva det dreier seg om. ”La oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen”.

[13] Dette kan forståes som om hennes mann drev med forretninger og at han drev med kjøp og salg. Men det kan også forståes slik at mannen også levde et utsvevende liv i drikk og hor. Siden han hadde pengepungen med seg var det ingen fare for at han snart ville komme hjem. Først når pengene var slutt ville han reise hjemover igjen fra sitt syndige oppdrag. Sammenlign med lignelsen om den fortapte sønn. Luk 15:11-32. Også denne var ”langt borte” og dro ikke hjemover før pengene tok slutt.

[14] Dårskapen ”lokker” med sin hvisken med overtalende og fristende ord. Visdommen derimot ”roper” 8:1 og taler ikke i hemmelighet og mørke slik som synden gjør. Salomo var selv offer for kvinner som ”bøyde hans sinn” 1Kong 11:3 til hedenske guder. Salomos hjerte var ikke helt med Herren slik som Davids hjerte hadde vært. 1Kong 11:4. David hadde trengsler og motgang, mens Salomo hadde framgang og rikdom. Les historien i 1Kong 11:1-8. Dette resulterte i at Israels rike ble delt i to.

[15] ”Sterk overtalelse og glatte lepper”. Leser man Åp 2:20 finner vi en kvinne ved navn Jesabel som forførte menigheten i Tyatira. Hun forførte på samme måten ved sine ord og sine profetier.

[16] Det er ofte bare en impulshandling som fører mennesker inn i de verste forhold og problemer.

[17] Her bringes fire eksempler på dårskapen og to av disse er fra dyreriket. Oksen som lar seg føre til slaktebenken og fuglen som flyr rett i snaren. Fuglen vet ikke i sin uforstand hva som venter den. 1:17; 6:5; Pred 9:12 Salme 91:3. Oksen er stor, sterk og tung, mens fuglen er liten og lett. Men begge går mot sin undergang pga sin uforstand.

[18] Veiene og stiene til skjøgen anmodes vi på det sterkeste å holde oss unna. Bibelen sier mye om både de rette og de dårlige veiene.  Salme 27:11; 119:105 Ordspr 4:14

[19] NIV: ”highway to the grave”. Profeten Jeremias taler om livets vei og dødens vei i Jer 21:8.

[20] Life Application Bible” kommenterer disse vers på følgende måte:
Det er noen klare steg du kan foreta deg for å unngå seksuell synd. For det første beskytt ditt sinn. Ikke les bøker, se bilder eller gi næring til fantasier som stimulerer feil begjær. For det andre hold deg unna settinger eller venner som frister deg til å synde. Fordet tredje, ikke bare vær opptatt av øyeblikket her og nå. Fokuser på framtiden. Dagens spennende hendelse kan lede til morgendagens ødeleggelse og ruin.

[21] Visdommen roper. Her er det klar og tydelig tale. Jesus ropte også ut ved flere anledninger. Luk 8:8, Joh 7:37

[22] Røsten skal fortelle oss hvor vi skal gå i følge Es 30:21. Les også om veivalgene i Jer 6:16.

[23] Det er oftest i porten eller i døråpningen de viktigste valgene blir tatt. Hvor mange har ikke stått i døråpningen under vekkelsesmøter mens kallet om omvendelse har fått ut. Gud kaller og visdommen roper der veiene skilles. I bibelen finner vi flere eksempler på dette:

·         Høvedsmannen sto i byporten, men ble drept på grunn av sin vantro 1Kong 7:17

·         Lot satt ved Sodomas port da englene kom med et viktig budskap. 1Mos 19:1

·         Peter kjempet med feighet og redsel i portrommet til yppersteprestens gård. Joh 18:16-17

[24] Her skifter teksten fra å tale i tredje person til første person. Visdommen forteller i ”jeg-form” fra 8:4-36.

[25] Kong Salomo fikk ønkse seg hva han ville og det skulle bli gitt ham. Slik talte Gud til ham i en drøm. Men Kong Salomo ønsket seg bare visdom og kunnskap til å lede sitt folk. Derfor fikk han denne visdommen, men også rikdom som en ekstra velsignelse for sin bønn. 1Krøn 1:7-10

[26] Statsledere og herskere må ha visdom til å styre landet ellers vil hele riket gå til grunne.

[27] Vi finner et lignende uttrykk i Joh 14:21.

[28] Uttrykket er nesten identisk med Luk 11:10. I Jakobs brev finner vi en oppskrift for dem som mangler visdom. Her loves visdom om man ber oppriktig om å få visdom. Jak 1:5-6

[29] Er det her snakk om Guds Sønn, Jesus Kristus som er Logos i Joh 1:.1?

Legg merke til at visdommen beskrives som en kvinne i hele dette kapittel. Det er hun som har vært hos Gud fra fordums tid av. Selvfølgelig så finner vi her en antyding også om Kristus siden Guds visdom bodde i ham, men vi kan ikke tolke dette til å bokstavelig omhandle Kristus.

Imidlertid så gjorde nettopp kjetteren Arius nettopp dette tidlig på 300-tallet. Han påstod at Jesus var skapt av Faderen og henviste bl.a. til dette vers. Dermed kom han i strid med den tidlige kirken. I den nikenske trosbekjennelsen i 325 e.Kr så tas det et oppgjør med dette: ”Sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt”.  I år 381 la man til et tillegg for ytterligere å ta avstand fra arianismen: Men de som sier: «Det var en tid da han [Jesus Kristus] ikke var;» og «Han var ikke før han ble skapt;» eller «Han er av en annen substans» eller «essens,» eller «Guds Sønn er skapt,» eller «foranderlig,» eller «endringsbar» - de er fordømt (anathema) av den hellige katolske og apostoliske kirke.

Mange er ikke klar over hvor mye disse tidlige kirkemøtene har hatt å si på de grunnleggende sannheter.
Wikipedia skriver følgende: De kirker som aksepterer den nikenske trosbekjennelse bruker den også, i større eller mindre grad, til å definere minimumskriteriet for at et kirkesamfunn skal kunne regnes som kristent.
Det var for øvrig på et senere kirkemøte i 541 e.Kr at man endret teksten til det nå kjente uttrykket ”Sann Gud og sant menneske. Mange tror dette uttrykket står i Bibelen, men det stammer altså fra et kirkemøte i den sjette århundre.

[30] At Guds visdom var tilstede under skapelsen ser vi tydelig i naturen. Jo mer man studerer naturvitenskap jo mer komplisert og avstemt vil man finne at naturen er.

[31] Syv tallet betegner en fullkommenhet. Vi finner den syvfoldige visdommen beskrevet i Jakobs brev:
Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst

1.       ren, dernæst

2.       fredsommelig,

3.       rimelig,

4.       eftergivende,

5.       full av barmhjertighet og gode frukter,

6.       uten tvil,

7.       uten skrømt.

Jak 3:17

[32] Dette gjestebudet minner svært om en av Jesu lignelser, nemlig lignelsen om den store nadverd Luk 14:15-24.

[33] Sammenlign pikene med tjenerne i lignelsen Luk 14:17. Disse kan også sammenlignes med da Jesus sendte ut sine apostler til tjeneste Matt 10:5.

[34] Matt 7:6  Matt 13:12

[35] Det er viktig å ikke bare frykte Herren, men også å kjenne ham.

[36] Hun er ikke aktiv og bygger på sitt hus slik som visdommen gjør. Hun sitter passivt foran sitt hus.

[37] Dette minner om hvordan den store skjøge blir beskrevet i Åpenbaringsboken:
Så meget som hun har ophøiet sig selv og levd i vellevnet, så meget skal I gi henne av pine og sorg! Fordi hun sier i sitt hjerte: Jeg sitter som dronning og er ikke enke, og sorg skal jeg aldri se, Åp 18:7

[38] …men siden blir hans munn fylt av småsten. Ordspr 20:17