Visdommens Frue og
Dårskapens Skjøge
Bibelundervisning av Erik Wold
Teksten i
denne bibeltimen er fra Ordspr 7:6 – 9:18. Her måter vi to kvinner som
representerer henholdsvis dårskapen og visdommen. Jeg har kalt dem
Visdommens Frue og Dårskapens Skjøge. Disse avsnitt er fortsatt meget
tidsaktuelle og de har et kraftig budskap til oss. Kapittel og vers
nummer er fjernet og teksten er satt opp slik at man lettere oppdager
innholdet.
Dårskapen
For jeg så engang ut av
vinduet på mitt hus, gjennom mitt gitter, og da så jeg blant de
uerfarne, jeg blev var blant de unge en uforstandig gutt,
som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne
og gikk frem på veien til hennes hus,
i skumringen,
da dagen var til
ende,
i dyp natt og mørke.
Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges
klær
og med svikefullt hjerte.
Vill er hun og kåt;
hennes føtter er ikke i ro
i hennes hus.
Snart er hun på gater,
snart på torver,
og ved hvert hjørne
lurer hun.
Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt
åsyn sa hun til ham:
”Takkoffer skulle
jeg bære frem, og i dag har jeg innfridd mine løfter; derfor gikk jeg ut
for å møte deg, for å søke deg opp, og jeg fant deg.
Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloè og kanel.
Kom, la oss beruse
oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov! For min mann er
ikke hjemme, han er reist langt bort; pengepungen
tok han med seg, først ved fullmåne kommer han hjem.”
Hun fikk lokket
ham ved sin
sterke overtalelse,
ved sine glatte
lepper forførte hun ham.
Han følger henne straks,
lik en okse
som går til slakterbenken,
som i fotjern,
hvormed dåren tuktes,
inntil pilen
kløver hans lever –
likesom fuglen
haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
Så hør nå på meg, barn, og akt på min munns ord!
La ikke ditt hjerte
vende seg til hennes veier,
forvill deg ikke inn på hennes stier!
For mange som har fått
ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått i hjel; fra
hennes hus går veier til dødsriket,
de fører ned til dødens kammere.
Visdommen
Hør, visdommen roper,
og
forstanden lar sin røst høre.
Oppe på hauger
ved veien står hun,
der hvor stiene møtes;
ved siden av portene,
ved byens utgang,
i inngangen til portene roper hun høyt:
”
Til eder, dere menn, roper jeg,
og
min røst lyder til menneskenes barn.
Lær klokskap, dere enfoldige,
og
lær forstand, dere uforstandige! Hør!
Om store ting taler jeg,
og jeg opplater mine lepper med rettvishet;
min tunge taler sannhet,
og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine lepper .
Alle min munns ord er rette,
det er intet falskt eller vrangt i dem.
De er alle sammen likefremme for den forstandige
og rette for dem som har funnet kunnskap.
Ta
imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap
fremfor utsøkt gull!
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes
med den.
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en
falsk munn hater jeg. Meg tilhører råd og sann innsikt, jeg er
forstand, meg hører styrke til.
Ved meg regjerer kongene,
og ved meg fastsetter fyrstene hva rett er.
Ved meg styrer herskerne
og høvdingene,
alle dommere på jorden.
Jeg elsker dem som elsker meg,
og de som søker meg, skal finne meg.
Hos meg er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet. Min frukt
er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre
enn utsøkt sølv. På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
derfor gir jeg dem som elsker meg, sann rikdom til arv og fyller deres
forrådskammere.
Herren skapte
meg som sitt første verk,
før sine andre gjerninger, i fordums tid.
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
Da avgrunnene ennå ikke var til, blev jeg født,
da der ennå ikke fantes kilder fylt med vann.
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg
født,
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første
muldklump.
Da han bygget himmelen, var jeg der,
da han slo hvelving over avgrunnen.
Da han festet skyene oventil,
da han bandt avgrunnens kilder,
da han satte grense for havet, så vannene ikke går
lenger enn han byder,
da han la jordens grunnvoller –
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst
dag etter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn; jeg lekte på hele hans
vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
Og
nu, barn, hør på meg! Salige er de som følger mine veier. Hør på
min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke! Salig er det
menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og
vokter dine dørstolper. For den som finner meg, finner livet
og får nåde hos Herren. Men den som ikke finner meg, skader
seg selv; alle de som hater meg, elsker døden.
”Visdommens frue”
Visdommen har bygget sitt hus, hun har hugget til sine syv
stolper.
Hun har slaktet sitt slaktefe,
blandet sin vin
og dekket sitt bord;
hun har sendt ut sine piker,
hun roper oppe fra byens høyder: Den som er enfoldig, han vende
seg hit! Til den som er uten forstand, sier hun:
Kom, et av mitt brød og drikk av den vin
jeg har blandet!
Oppgi eders uforstand, så skal I leve, og gå bent frem på forstandens
vei!
Den som refser en spotter, henter seg selv vanære,
og den som viser en ugudelig til rette, får skam
av det.
Vis ikke spotteren til rette, for at han ikke skal hate
deg!
Vis den vise til rette, så skal han elske deg.
Lær den vise, så blir han ennå visere,
lær den rettferdige, så går han frem i lærdom.
Frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne
den Hellige er forstand. For ved meg skal dine dager bli
mange, og leveår skal gis deg i rikt mål.
Er
du vis, så er du vis til ditt eget gagn,
og
er du en spotter, skal du alene lide for det.
”Dårskapens skjøge”
Dårskapen er en kåt kvinne, bare uforstand og uvitenhet.
Hun sitter
foran døren til sitt hus
på
en trone
på
en høyde i byen
for å rope til dem som går forbi på veien,
som vandrer bent frem på sine stier:
Den som er enfoldig, han vende seg hit!
Til den som er uten forstand, sier hun:
”Stjålet vann er søtt,
og brød som etes i lønndom, smaker herlig.”
Men han vet ikke at der bor dødningene,
at
hennes gjester er i dødsrikets dyp.
|